Danskene møtte studienedgang med «én inngang»

Da omfanget av kliniske studier gikk ned i Danmark, som i europeiske land for øvrig, svarte de danske helsemyndighetene og regionene med en rekke tiltak for å tiltrekke seg studier. Ett av disse var én felles portal som studiesponsorer kan benytte for å finne ut om danske sykehus egner seg som studiesteder.

Under Legemiddelindustriens (LMI) møte om kliniske studier før helgen, delte Kristian Teglkamp ved Center for Forskning og Innovation i Region Hovedstaden erfaringer fra ordningen. Ifølge Teglkamp er politisk vilje til å løse problemet og kunnskap om industrien og den kliniske hverdagen forutsetninger for at ordningen er blitt vellykket.

Sterke reaksjoner
Teglkamp forteller at da antallet kliniske studier gikk ned i Danmark, ble det møtt med sterke reaksjoner fra politisk hold, og en holdning om at noe måtte gjøres med problemet: Både fordi industrien taper penger på det, og fordi det betyr at pasienter får begrenset tilgang til ny behandling.

Ifølge Teglkamp trenger man en treenighet mellom politiske myndigheter, sykehus og universiteter, og legemiddelindustri – og en felles forståelse om at kliniske forskning er en nødvendighet for alle parter.

– Hvis man har den innstillingen, så kan man lykkes med å ha én inngang for kliniske forsøk, uttalte Teglkamp under møtet.

Fire virkedager
Han opplyser at de danske regionenes kontor for kliniske studier, etter å ha blitt kontaktet av studiesponsor, gir tilbakemelding i løpet av fire virkedager. Da er det blitt undersøkt hvor mange pasienter som oppfyller kriteriene for en studie, hvilket sykehus og hvilken poliklinikk disse pasientene tilhører, og hvilken lege som må kontaktes for eventuell studiedeltakelse.

Studiesponsor får dermed en liste over leger som kan kontaktes – og som på forhånd er blitt informert om at de kan bli kontaktet.

– Dere som industri får en direkte kontakt med den legen som faktisk ser de pasientene som potensielt kan innrulleres i en studie, sa Teglkamp.

– Må forstå industrien
Han opplyser videre at kontoret for kliniske studier bruker mye tid på å hente inn erfaringer og synspunkter fra studiesponsorer om kontaktformidlingen til sykehusene.

– Hvis man skal starte opp en institusjon som «Én inngang» her i Norge, så må man ha med noen personer som forstår seg på legemiddelindustrien, som forstår den innstillingen dere kommer med, og samtidig har en forståelse for å være ute i kliniske miljøer, uttalte Teglkamp under møtet.

Ordningen med én inngang ble innført i 2012, etter å ha blitt prøvd ut i hovedstadsregionen siden 2010. Statistikk fra danske helsemyndigheter viser at antallet søknader om kliniske studier i landet nådde et bunnpunkt i 2010. Danmarks regjering og regionene lanserte i 2014 en handlingsplan for å tiltrekke seg klinisk forskning, hvor regjeringen blant annet satte seg mål om ti prosents økning frem mot 2017.