– De gode blir belønnet, de mindre gode får insentiver til å bli bedre

Fra og med høsten skal Sykehusinnkjøp ta inn miljøpåvirkning blant kriteriene som avgjør hvilke legemidler sykehusene kjøper inn gjennom anbudskonkurranser.

Detaljene er ennå ikke spikret, men hensikten er at konkurransen skal belønne de leverandørene som kan dokumentere at de ivaretar miljøhensyn i legemiddelproduksjonen. Dette gjelder både i tilvirkingen av ferdige produkter og i virkestoffproduksjonen – også når dette gjøres av underleverandører.

– Utfordringen har vært at hvis et legemiddel har sin opprinnelse utenfor EØS, så har den europeiske godkjenningen overhodet ikke tatt hensyn til miljøpåvirkningen som har skjedd før legemiddelet lander på EØS-jord. Det tomrommet kan ivaretas gjennom nasjonale innkjøp, og det er det som skjer nå, sier Morten Tangnes.

Størst problem med antibiotika
Tangnes leder miljøgruppen i bransjeforeningen Legemiddelindustrien (LMI), som har hatt saken på dagsordenen de siste fem årene.

– Problemet har vært ekstremt uheldig miljøpåvirkning fra enkelte fabrikker i India, Kina og andre deler av Asia. Det største problemet er trolig avfallshåndtering ved antibiotika-produksjon, hvor restvannet blir sluppet rett ut i elver. Antibiotikaresistens er et globalt problem, som må løses så fort som mulig. Nå skal Sykehusinnkjøp vurdere hvilke anbudskonkurranser hvor miljøkriterier egner seg best, men jeg tror antibiotika til spesialisthelsetjenesten er et godt sted å begynne.

– Når dette initiativet i stor grad er kommet fra bransjen selv – betyr det at legemiddelselskapene som opererer i Norge har sitt på det rene?

– Vi har vært en pådriver på feltet siden 2013, men det er ikke dermed sagt at ingen andre har tatt initiativ. Vi mener at dette er riktig som medlemmer av samfunnet. Det har dukket opp noen negative eksempler fra fabrikker i Asia, og frem til vi faktisk dokumenterer og måler miljøkvalitetene, kan vi ikke være sikre på om dette er produkter som også kommer til det norske markedet. Derfor mener vi dette er veien å gå – fordi de som er gode blir belønnet, mens de som er mindre gode får et insentiv til å bli bedre.

– Hvem kommer til å tape på at miljøhensyn blir en del av anbudskonkurransene?

– Det vet jeg ikke, men det er godt dokumentert at det finnes miljøskadelig produksjon i dag. Vi håper jo at taperne blir dem som ikke ivaretar miljøet, men jeg kan ikke si på forhånd akkurat hvem det blir. For spesialisthelsetjenesten vil det sannsynligvis føre til noe høyere kostnader. Men det skulle bare mangle at legemidler som har mindre miljøskadelig produksjon, koster litt mer. Legemiddelmeldingen har slått fast at legemiddelprisene skal være lavest mulig, men det må på ingen måte gå på bekostning av miljøhensyn i produksjonslandene, eller kampen mot utvikling av antibiotikaresistens. Det tror jeg alle egentlig er enige om.

Gulrot, ikke pisk
Ifølge Tangnes har det vært et poeng fra bransjens side at Sykehusinnkjøp skal bruke gulrot fremfor pisk for å få legemiddelselskapene til å ta miljøhensyn.

– Den innretningen som er valgt belønner leverandører som kan dokumentere at de har en strategi for å ivareta miljøet i produksjonen, men de blir ikke ekskludert hvis de ikke kan dokumentere det. Siden dette er noe helt nytt og ukjent for firmaene, mener vi det er den riktige veien å gå. Så er det ingen tvil om at legemiddelselskapene ønsker å konkurrere på mer enn bare pris, og at vi vil differensiere oss på andre måter. Denne innretningen gjør at gode produsenter kan differensiere seg fra de dårlige.

– Hvordan må legemiddelindustrien jobbe annerledes som følge av dette?

– Først og fremst må jo hvert enkelt legemiddelselskap sette solide miljøstandarder og dokumentere at de overholdes. Deretter er det viktig å presisere at det er opp til hvert enkelt firma om man ønsker å levere dokumentasjon på at man ivaretar miljøhensyn. Så er det slik at legemiddelindustrien har få hovedkontorer i Norge. Mange som jobber ved de norske kontorene vil nok oppdage at det sitter noen på hovedkontoret og jobber med selskapets miljøstrategi, som man kanskje ikke har så mye kontakt med til daglig. Det å finne frem til og kontakte disse personene, er nok et godt sted å begynne.

Snur svensk modell
Den nasjonale legemiddelinnkjøpsmyndigheten i Sverige har i flere år hatt en ordning hvor man avgjør anbudskonkurransene på pris, og krever at leverandørene leverer inn miljødokumentasjon etter at konkurransen er avgjort. Ut over dette er ikke LMIs miljøgruppe kjent med at det finnes nasjonale innkjøpsmyndigheter som har miljøhensyn blant kriteriene som avgjør anbudskonkurransene.

– Det har vist seg at det svenske systemet ikke er veldig funksjonelt. Det er ressurskrevende å følge det opp, og konsekvensene for leverandørene som ikke ettersender dokumentasjonen har ofte uteblitt. Derfor ville vi snu innfallsvinkelen i Norge, og heller belønne dem som kan vise at de tar miljøhensyn i forkant, sier Tangnes:

– Sykehusinnkjøp er nå i ferd med å innta en internasjonal lederrolle. Det er noe vi ønsker å fremheve, og vi håper at andre innkjøpsmyndigheter i og utenfor Europa ser det som skjer i Norge. Dette handler også om å belønne innovasjon gjennom legemiddelinnkjøp. Produksjonsprosesser og produksjonsanlegg må innoveres for å ivareta miljøhensyn. Det er skjedd enorme fremskritt i å gjøre produksjonen effektiv samtidig som miljøpåvirkningen blir mindre. Den innovasjonen blir nå belønnet.