Monica Larsen, seniorrådgiver i Legemiddelindustrien (LMI) (t.v), og Karita Bekkemellem, administrerende direktør i LMI, under stortingshøringen tidligere denne uken. Skjermdump: Stortinget.no Foto:
– Det må satses målrettet på industriutvikling
Legemiddelindustrien mener dagens virkemidler i større grad må rettes mot de som vil produsere legemidler enn mot de som har gode produktideer.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
– Vi er nødt til å fokusere på eget hjemmemarked. Vi representerer 4000 ansatte i Norge. Det er 11 bedrifter som står for produksjon, og disse bedriftene står for omtrent 80-90 prosent av eksportinntektene fra industrien, sa Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI), da bransjeorganisasjonen holdt innlegg under en stortingshøring om Helsenæringsmeldingen denne uken.
– Norge henger etter
Seniorrådgiver i LMI, Monica Larsen, pekte på at produksjonsbedriftene står for over 80 prosent av de 23,3 milliarder kronene legemiddelindustrien skaper i eksportinntekter.
– Dagens virkemidler er mer rettet mot de som har produktideer enn de som faktisk produserer disse produktene. Skal helsenæringen vokse, så må politikerne ta litt risiko, og det må satses målrettet på industriutvikling, sa hun.
Samtidig viste hun til at legemiddelindustrien står klare med produkter og løsninger som vil gi bedre pasientbehandling og gevinster for samfunnet.
– For å ta i bruk persontilpasset medisin må vi bruke helsedata og genteste pasientene våre. Det er dessverre ingen selvfølge, og det er ikke tilrettelagt for hverken bruk av helsedata eller for gentesting i dag. Norge henger etter.
– Må tas grep for å snu trenden
Representanter fra LMIs medlemsbedrifter var også til stede under høringen. Jan Anders Istad, Head of Public Affairs i Novartis Norge, understrekte at selskapet investerer betydelig summer i kliniske studier I Norge.
– Vår industristudie på avansert celle- og genterapi er et eksempel til etterfølgelse, og Norge kan få til mer av dette med aktiv politikk og aktivt lederskap. Men faktumet er at antall industristudier i Norge har vært nedadgående i mange år, og det må tas grep for å snu trenden.
Ifølge Istad var det ildsjeler som drev frem deres eksempel fordi det var noe nytt og annerledes. Han mener ildsjelenes innsats må etterfølges av systematikk i helseforetakene.
– Helseforetakene må forholde seg til en mengde av styringsparametere, og i hverdagen kan prioritering av kliniske studier tape mot andre prioriteringer. Prioritering av studiesykepleiere og legers tid er eksempel på slike viktige og enkle grep. Vi anmoder Helse- og omsorgsdepartementet å løfte industrisamarbeid enda mer i sin styring av helseforetakene, både i form av styringsdokumenter, men også styrking av kulturen for offentlig-privat samarbeid.
Ønsker Norge som nordisk senter
Novartis trakk frem tre tiltak selskapet mener vil kunne utløse investeringer fra internasjonal industri i fremtiden.
– Vi ønsker at vi skal ha ambisjon om å ha Norge som nordisk senter i internasjonale industristudier. Vi ønsker at det skal tas lederskap for å etablere et rammeverk for mellomnordisk henvisning av pasienter til kliniske studier for å sikre tilstrekkelig pasientgrunnlag der pasientgrunnlaget i de enkelte nordiske landene er for lite. Og vi ønsker nasjonal etablering av moderne gensekvensering av kreft. Dette er en forutsetning både for presisjonsmedisin i klinikken og for å være relevante for kliniske studier i tiden som kommer.
