Dette prioriterer industrien når studiested skal velges

Under onsdagens samarbeidsmøte mellom legemiddelindustrien og Nevroklinikken på Oslo universitetssykehus (OUS), fikk representanter fra legemiddelfirmaene mulighet til å snakke om hvordan selskapene prioriterer hvilke land og studiesteder som får delta i deres industrifinansierte kliniske studier.

– Vel så stort medisinsk behov
Karsten Bruins Slot, som er medisinsk direktør i Roche Norge, og Espen Burum-Auensen, medisinsk direktør i Biogen Norge, understrekte begge at onsdagens møte var en viktig plattform for å skape et enda bedre samarbeid mellom industrien og det akademiske miljøet ved OUS.

– Kreftfeltet har mye fokus i Norge, men nærmere halvparten av nye kliniske studier skjer på nevrofeltet. Der er det vel så stort medisinsk behov, og det kommer til å vokse fremover. Det siste tiåret har vist en nedadgående trend for nye kliniske studier i Norge, spesielt når det gjelder de industrifinansierte studiene. Det er et landskap med mye konkurranse, og vi ser at Danmark, Sverige og Finland har hat lengre tradisjoner for sterkt samrbeid mellom industri, akademia og klinikk. Dette kan vi også klare her hjemme, sa Burum-Auensen.

Ikke bare publikasjoner
Roche sin medisinske direktør understrekte at de er positive til samarbeid med det kliniske og akademiske miljøet ved OUS.

– Vi kan tilby store og globale faglige nettverk. Vi kan sette dere i kontakt med sentrale personer i de globale selskapene som jobber med design av studiene. Da er det imidlertid et premiss at dere er til stede på de internasjonale kongressene der disse samles.

Bruins Slot informerte om at de har vært i kontakt med sykehusledelse som er mest interessert i å få publikasjoner ut av deltakelse i industrifinansierte kliniske studier.

– Dersom det kun er egne prosjekter de ønsker å prioritere, og de ønsker penger fra oss og at vi skal sitte på sidelinjen og klappe, så er det ikke det vi er mest interessert i, sa han.

Viktig med tidlig kontakt
Videre mente han at forslag om akademisk intiterte studier bør diskuteres med industrien så tidlig som mulig.

– Men det er viktig å vite at vi ikke er interesserte i å investere i produkter som har vært lenge på markedet. Vi jobber med å utvikle nye legemidler, så når dere kommer med forslag er det viktig å snakke med oss tidlig, se på timingen og se på hvor vi er i pipeline.

Ikke minst er konkurransen mellom land i hele verden, ikke bare i Norden, en realitet.

– Det er gjerne større kliniske sentre i andre land, og de har ofte mer kontakt med industrien. Dette blir prioritert når vi fordeler studier. Vi vurderer også «track reckord», altså hvordan studiestedet har levert i andre studier, hvor lang tid det har tatt å starte opp tidligere studier, og vi ser på prioriteringer og infrastruktur. Slik viktig tallmateriale må vi ha klart så raskt som mulig.

Må selge seg inn internasjonalt
Ifølge Bruins Slot er det også viktig å selge seg inn gjennom internasjonale bidrag.

– Dette kan være deltakelse i guidelines comittees, collaborative groups og advisory boards, der man har mulighet til å komme med innspill. Dette blir lagt merke til, og det er lettere å bli valgt som studiested.

Et annet viktig poeng er at legemidlene det gjøres kliniske studier på tas i bruk av det offentlige.

– Et perspektiv på det norske systemet er at nye legemidler ofte blir tregt tatt i bruk, eller ikke tatt i bruk i det hele tatt. Det skal så klart gjøres kostnadsanalyser, men hvorvidt legemidler blir tatt i bruk blir også sett på når vi velger studiesites.

Muligheter for publisering
Det er også muligheter for å få publikasjoner ut de industrifinansierte studiene, påpekte Bruins Slot.

– OUS har tidligere vært samarbeidspartner på en stor fase 3-studie med en immunterapi mot lungekreft, og det ble det publikasjoner ut av. Det er muligheter for å gjøre analyser av norsk eller lokal protokoll, men det krever at man er aktiv og tar kontakt.