
– Ekstrem innstramming å metodevurdere alt
Samfunnsøkonom i Pfizer mener usikkerhet i den medisinske godkjenningsprosessen av nye legemidler fører til flere avslag og lengre tidslinjer.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Under Dagens Medisin Arena torsdag, som handlet om helseøkonomi, holdt Oddvar Solli et innlegg der han presenterte legemiddelindustriens syn på helseøkonomiske utfordringer.
Solli er samfunnsøkonom og Health & Value Lead i Pfizer Norge, og hadde flere kritiske innvendinger mot konsekvenser av prioriteringsmeldingen.
– Individuell refusjon av legemidler har vært et viktig sikkerhetsnett i systemet for å kunne ta i bruk ny behandling tidlig. Dessverre har det også vært et smutthull uten helseøkonomiske vurderinger, så jeg forstår behovet for regulering av ordningen. Jeg mener imidlertid det er en ekstrem innstramming å metodevurdere alt før bruk, sa Solli.
Usikkerhet
Solli pekte på at utviklingen av nye legemidler synes å gå i en retning på områder der vi allerede nå kunne se utfordringer, nemlig onkologi, sjeldne sykdommer og mindre pasientgrupper, og mer avansert behandling.
– Vi får et økende antall saker der grunnlaget for økonomisk analyse vil være tynt på et tidspunkt der legemidlet er medisinsk godkjent. Det gjør det utfordrende å utarbeide robuste helseøkonomiske analyser på et tidlig tidspunkt, sa Solli.
Han påpekte også at det aksepteres usikkerhet i den medisinske godkjenningsprosessen for legemidler som går gjennom rask regulatorisk godkjenning, på grunn av medisinsk behov og manglende behandlingsalternativer.
– Usikkerheten i denne typer saker fører til flere avslag og lengre tidslinjer.
– Behov for nytt rammeverk
Solli understreket at utfordringen for både myndighetene og legemiddelselskapene handler om priser, effekt og usikkerhet.
– Dersom myndighetene kun vil ta avgjørelser uten risiko, der all usikkerhet er eliminert, vil det kunne føre til en systematisk nedprioritering av legemidler versus andre offentlige investeringer, sa Solli.
Han påpekte at det er behov for løsninger for å møte disse utfordringene.
– Vi må arbeide for et rammeverk for avtaler og midlertidige refusjonsløsninger, i påvente av et mer utfyllende beslutningsgrunnlag. Da må vi stille krav til oppdaterte data over tid, og det blir viktig med et system som tar høyde for saker med umodne data, sa Solli.
– Mest rettferdig
Under paneldebatten senere i møtet svarte Tone Wilhelmsen Trøen som er medlem av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget for Høyre, at grunnpilaren i prioriteringsmeldingen er at alt skal vurderes etter de samme prinsippene.
– Derfor syns jeg ikke det er en ekstrem innstramming å metodevurdere alt. Det er det som blir mest rettferdig, sa Trøen.