Etterlyser en tydeligere ambisjon om helsedata

Da Ingeborg Rossebø Borgheim tidligere i år overtok stillingen som Takedas regionsjef for Norden og Baltikum, ble hun første norske kvinne som er blitt regionsjef for hele porteføljen til et globalt legemiddelselskap. Som sine viktigste mål i den nye stillingen trekker hun frem bærekraftig samarbeid mellom myndigheter og industri for å sikre tilgang til innovative legemidler, og bedre bruk av helsedata.

– Jeg er opptatt av å bruke helsedata i de nordiske landene, og da tenker jeg ikke bare på helseregistre og biobankdata, men også pasientrapporterte data. Det kan gi et bedre bilde på dagens behandling, og bidra til at man finner prediktorer for hvem som har effekt av behandlingen. Det kan igjen bety enda mer individuelt tilpasset pasientbehandling, og da kan man begynne å snakke om et verdibasert helsevesen, sier Borgheim.

Data fra virkeligheten
– Hvordan ønsker dere å bruke pasientrapporterte data til å utvikle nye legemidler? 

– Det handler mer om å sikre økt verdi for pasienten ved at riktig pasient får riktig behandling til riktig tid. Kliniske studier gjenspeiler ikke fullt ut den kliniske hverdagen. Hvis vi kan dokumentere at pasientene har det bedre når de bruker vårt legemiddel – at de trenger færre sykehusbesøk, og at dette reduserer kostnadene for samfunnet – finner vi en ekstra gevinst som det ikke ville være mulig å dokumentere gjennom en klinisk studie. Det er viktig for oss å dokumentere verdien av innovasjonene våre i den settingen de faktisk blir brukt.

Hun peker på at alle de nordiske landene har helsedata av høy kvalitet, og gode forutsetninger for å sammenstille data fra ulike kilder. Samtidig mener hun det er forskjeller i landenes tilnærming til helsedata.

– I Finland har man en klar ambisjon om å gjøre seg attraktive. Man er blant annet i ferd med å innføre én portal for alle helsedata, ut fra et ønske om å tiltrekke seg forskere og industri. Jeg lurer litt på hvilke ambisjoner vi har i Norge. Vi har ikke dårligere forutsetninger enn Finland, så hvorfor har vi ikke sett en like tydelig uttrykt ambisjon her? Jeg skulle ønske man var litt mer fremoverlent på det området.

Syv forskjellige land
Når det gjelder arbeidet med å skaffe pasientene tilgang til legemidler på regionnivå, peker Borgheim på at hun nå jobber opp mot syv ulike land med hvert sitt system for legemiddeltilgang og refusjon. 

– Det er stor forskjell fra land til land. Norge og Sverige har de likeste systemene, hvor man stiller veldig tydelige krav til kostnadseffektivitet. I Danmark er man mer vitenskapelig og guideline-orientert, og bruker anbud for å regulere prisene.  Finland åpner nå for kommersielle kontrakter i tillegg til klassiske flate rabatter. Og så har du de baltiske landene hvor pasientene i mindre grad får tilgang til nye innovasjoner. Det er et privilegium å kunne jobbe med syv ulike land, og det gjør at jeg kan lære mye nytt og utvikle meg videre.  

– Hva er de viktigste lærdommene du hittil har trukket fra å jobbe overfor disse landene?

– Det handler kanskje om å verdsette innovasjon. Danskene har en litt annen holdning enn i Norge på det punktet. I Norge vil man ha mest mulig legemidler til lavest mulig pris, mens i Danmark er man mer opptatt av å bringe nye innovasjoner raskt til pasientene sine. Det skyldes nok at de har en litt annen historie med legemiddelindustri – danskene har Novo Nordisk og svenskene har AstraZeneca. De har en litt annen holdning til verdien legemiddelbransjen bringer. Der har vi fortsatt en vei å gå i Norge.

Fra allmenn- til spesialistmedisin
Før hun gikk inn i stillingen som regionsjef for Norden og Baltikum, tilbrakte Borgheim tre år som landssjef for Takeda Norge. Dermed har hun leder selskapet gjennom store deler av omleggingen i kjølvannet av at Nycomed ble kjøpt opp av Takeda i 2011.

– Vi har gått gjennom en stor endringsprosess, hvor vi har gått fra en allmennmedisinsk rettet portefølje til å bli et selskap som konsentrerer seg om spesialistlegemidler – særlig innen inflammatoriske mage- og tarmsykdommer og kreft. Det har hatt stor betydning for hvordan vi jobber og hvilken kompetanse vi rekrutterer. Vi er blitt sterkere til stede ute i sykehusene, samtidig som vi ivaretar den allmennmedisinske porteføljen og reseptfrie legemidler. Vi har også utviklet oss mye innen viktige områder som helseøkonomi og helsedata, sier Borgheim.

– Hva tror du blir de viktigste utviklingstrekkene i årene fremover innen terapiområdene dere konsentrerer dere om?

– Jeg tror det er store udekkede behov både innen kreft og innen mage- og tarmsykdom. Rundt halvparten av pasientene med inflammatorisk tarmsykdom mister effekt over tid med dagens klassiske behandling, og det kan bety at de mister muligheten til å ta utdanning, til å ha et familieliv, til å være yrkesaktive og så videre. Når det gjelder kreft, tror jeg alle har en ambisjon om å finne den beste behandlingen for å gi økt overlevelse, men også for å gi bedre livskvalitet for dem som overlever kreft. Det er store udekkede medisinske behov, og det er ingen tvil om at det trengs mer forskning.