Etterlyser klinisk relevant dokumentasjon fra industrien

Hovedtemaet for konferansen ESCP 2016 i Oslo denne uken er hvordan man kan motarbeide ulikhet i tilgangen til helsetjenester. Én av hovedsesjonene på konferansens andre dag tok for seg prioriteringsutfordringene som følger av nye, kostbare legemidler.

Under møtet etterlyste seksjonssjef Kristin Svanqvist i Statens Legemiddelverk (SLV) mer klinisk relevant dokumentasjon fra legemiddelselskapene som søker om å nye legemidler refundert.

– Nivået på dokumentasjon må heves, fra det som kreves for å få markedsføringstillatelse, til det som er klinisk relevant, og viser den virkelige verdien legemidlene har for pasientene, uttalte Svanqvist under møtet.

Refusjon ny flaskehals
Svanqvist argumenterer for at flaskehalsen et legemiddel må gjennom for å finne frem til et marked, på kort tid har beveget seg fra markedsføringstillatelsen til avgjørelsen om refusjon. Mens førstnevnte kun krever at et legemiddel gjør mer nytte enn skade, vil sistnevnte kreve at helsemyndigheter får god helsegevinst igjen for pengene.

Hun etterlyser dokumentasjon som viser at legemiddelet gir store helsegevinster, snarere enn minimumsdokumentasjonen som kreves for å få markedsføringstillatelse, og peker på studier som viser non-inferioritet, eller hvor nye legemidler er sammenlignet med lite relevante komparatorer, som eksempler på sistnevnte.

Betaler for god verdi
Dersom legemiddelselskapene kan dokumentere at legemidlene har god verdi for pasientene, er det også lettere for myndighetene å oppfylle selskapenes ønsker om høye priser, ifølge Svanqvist.

– Jeg vil gjerne ha et produkt som viser meg gode endepunkter, som viser at legemiddelet virkelig hjelper pasientene og reduserer risikoen for andre sykdommer. Og jeg vil gjerne betale mye for et slikt legemiddel hvis dokumentasjonen er god, uttalte hun under møtet.

Vil ha større vekt på utfall
Industriens representant i debatten, rådgiver Ånen Ringard i Legemiddelindustrien (LMI) tok til orde for en helsetjeneste mer basert på behandlingsresultater og andre utfall.

– Utfall kan sannsynligvis defineres på ulike måter, men det kunne vært definert som det behandlingsresultatet pasientene bryr seg mest om. Situasjonen for øyeblikket er at systemet, i hvert fall i Norge, tenderer mot å overse resultater, og ser mer på «input» og prosesser. Dette er selvfølgelig et langsiktig prosjekt, og det er flere barrierer som må overvinnes for å oppnå et mer utfallsbasert helsevesen, men jeg tror det kan være en måte å drive diskusjonen et steg eller to fremover på, uttalte Ringard.