EU-dom: Mulig å påvise at vaksine forårsaker sykdom uten vitenskapelig bevis

EU-domstolen har konkludert med at det ikke er nødvendig med vitenskapelig bevis for å trekke en årsakssammenheng mellom en defekt vaksine og en sykdom.

Bakteppet for domstolens uttalelse er et fransk tilfelle fra slutten av 1990-tallet, da en mann utviklet multippel sklerose (MS) kort tid etter å ha tatt en vaksine mot hepatitt B, produsert av Sanofi Pasteur.

Kvalifiserte indisier
Gitt at det ikke finnes sikre og ubestridelige forskningsbevis som bekrefter eller avkrefter en årsakssammenheng, konkluderer EU-domstolen med at «kvalifiserte, presise og samstemte indisier» er tilstrekkelige for å fastslå at en vaksine er defekt, og at det finnes et årsaksforhold mellom defekten og sykdommen.

Ifølge domstolen ville et krav om å utelukke alle andre beviser enn medisinsk forskning, gjøre det «uforholdsmessig vanskelig eller umulig å gjøre et ansvar gjeldende overfor produsenten, når det som i nærværende sak er ubestridt at medisinsk forskning verken har bekreftet eller avkreftet at det foreligger en årsaksforbindelse».

Ikke avgjort
Saken er ikke endelig avgjort i det franske rettsvesenet. Appelldomstolen i Paris konkluderte med at det ikke finnes noe vitenskapelig belegg for en årsakssammenheng mellom vaksinen og MS, og dømte til fordel for Sanofi Pasteur. Etter at dommen ble anket til landets høyesterett, ba den øverste franske rettsinstansen om en prejudisiell avgjørelse fra EU-domstolen.

Forespørselen handlet nettopp om hvorvidt det ifølge EU-reglene er mulig for en domstol, med gode indisier, å påvise en årsakssammenheng mellom vaksinen og sykdommen. Det er nå fransk høyesterett som skal avgi en endelig dom i saken.