Får 67 millioner ekstra til kombinasjonsvaksine

Tirsdag bevilget Stortinget 66,8 millioner kroner til Folkehelseinstituttet (FHI), for å dekke økte kostnader til barnevaksinasjonsprogrammet. Bakteppet for ekstrabevilgningen er at regjeringen i fjor høst besluttet å innføre hepatitt B i det generelle barnevaksinasjonsprogrammet. Deretter inngikk FHI en avtale med Sanofi Pasteur om å levere en sekskomponentvaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, polio, haemophilus influenzae type B og hepatitt B.

Imidlertid koster denne vaksinen tre ganger så mye som de to vaksinene den erstatter: Helse- og omsorgsdepartementet oppgir overfor Stortinget at avtalen med Sanofi Pasteur gir staten «en økonomisk forpliktelse på 59,8 millioner kroner hvert år i perioden 2017-2020 (tre doser til 60.000 barn årlig)». Dette er ifølge departementet 40,4 millioner mer enn de årlige kostnadene myndighetene har hatt de foregående årene for femkomponentvaksine til alle spedbarn (17,1 millioner kroner) og hepatitt B-vaksine til risikogrupper (2,3 millioner kroner).

Ett tilbud avvist
Britt Wolden, avdelingsdirektør for vaksiner i Folkehelseinstituttet, opplyser at det i utgangspunktet var to selskap som leverte tilbud på kombinasjonsvaksinen, men at tilbudet fra GlaxoSmithKline (GSK) måtte avvises på grunn av forbehold om at leveransen ikke kunne skje før fjerde kvartal 2017. Dette var ikke i henhold til kravene som ble stilt i anbudsutlysningen, ifølge Wolden. Hun mener det er vanskelig å svare definitivt på hvorfor prisnivået har steget såpass mye.

– Det er gått fire år siden vi inngikk den forrige avtalen, og da var ikke hepatitt B-komponenten med. I tillegg er det totalt sett en veldig vanskelig leveringssituasjon for denne vaksinen i Europa. Slik vi vurderer saken, kan dette ha påvirket prisen, men det vet vi ikke sikkert, sier Wolden.

Høsten 2015 sa Helse- og omsorgsdepartementet nei til et tilbud for seksvalent vaksine på 42 millioner kroner årlig, til tross for at FHI anbefalte regjeringen å akseptere tilbudet. Departementets begrunnelse var den gangen at man ønsket å utlyse en ny anbudskonkurranse som omfattet både femkomponent- og sekskomponentvaksine.

Vil ikke kommentere prisen
På spørsmål om hvorfor den seksvalente vaksinen er blitt såpass mye dyrere enn vaksinene den erstatter, svarer daglig leder Per Aabakken i Sanofi Pasteur følgende:

– Sanofi Pasteur har forsket frem og gjort tilgjengelig en ny vaksine som bygger på erfaring fra den tidligere femvalente vaksinen. Den nye seksvalente vaksinen Hexyon skal i tillegg beskytte mot Hepatitt B. Vaksinen kommer ferdigfylt, noe som gjør den enklere å benytte for vaksinatør. Når det gjelder pris på vaksinen, er Folkehelseinstituttet og Sanofi Pasteur enig om at den er konfidensiell, derfor kan jeg ikke gi informasjon om prisen.

– Hvordan reagerer dere på at regjeringen offentliggjør verdien av kontrakten?

– Av respekt for begge parter i kontrakten, hvor innholdet er konfidensielt, kan jeg ikke si noe mer om verdien på kontrakten ut over det du referer til fra stortingsproposisjonen fra Helse- og omsorgsdepartementet, sier Aabakken.

Som kommentar til at GSKs tilbud om å levere vaksinen ble avvist, uttaler avdelingsleder Line Storesund Rondan følgende:

– GSK deltok i anbudskonkurransen, men grunnet stor etterspørsel etter seksvalent vaksine, hadde vi ikke mulighet til å levere innen de gitte tidsfristene satt av Folkehelseinstituttet.

Bygger opp vaksinelager
I tillegg til økningen i de årlige utgiftene til sekskomponentvaksinen, regner regjeringen med å bruke 24,9 millioner kroner på å bygge opp et beredskapslager på 75.000 doser. Resten av summen går til ekstra informasjonsarbeid og oppfølging av bivirkninger, og til å gjennomføre en oppfølgingsstudie av hvor godt vaksinen beskytter når den gis i tre doser.

I Stortingsproposisjonen om budsjettbevilgningen skriver departementet at «innføringen av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet faller sammen med en kraftig kostnadsøkning for barnevaksinasjonsprogrammet generelt. Markedssituasjonen for vaksiner og legemidler er generelt vanskelig og flere land i Europa har hatt leveringsproblemer».

Blant mulige årsaker til de økte utgiftene peker HOD på at det er få produsenter som leverer til det europeiske markedet, økt internasjonal etterspørsel etter europeiskproduserte vaksiner og tekniske produksjonsproblemer.