FINOSE-suksess avhenger av å unngå «dobbeltløp», mener helseøkonom

Legemiddelmyndighetene i Finland, Norge og Sverige håper at metodevurderingssamarbeidet FINOSE skal korte ned tiden det tar før nye legemidler kommer på markedet.

I tillegg til vurderinger av legemidlers relative effekt, skal de tre landene også gjøre «egnede deler» av den helseøkonomiske analysen i fellesskap. Deretter skal landene fatte hver sin beslutning om hvorvidt medikamentet faktisk skal få offentlig refusjon.

Advarer mot dobbel vurdering
Imidlertid kan en uforpliktende ordning føre til at myndighetene i praksis innfører en dobbel vurdering av nye legemidler. Slik lød budskapet fra Hans Olav Melberg, førsteamanuensis i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo og forsker ved Oslo universitetssykehus, under DM Pharmas frokostmøte om FINOSE.

– Jeg er positiv til dette, men det avhenger veldig av om det blir et dobbeltløp, eller om man faktisk kan korte ned på prosessene, sier Melberg:

– Jeg har bitt meg merke i at dette systemet er relativt uforpliktende. Det er altså ikke slik at hvis en søknad blir godkjent i Sverige, blir den automatisk også godkjent i Norge – det skal fremdeles være en nasjonal vurdering. Ulempen med dette måtte da være at det ble en dobbel vurdering, og det kan ta lengre tid. Så lenge det er uforpliktende, er dette én av farene.

Nytt system – ny adferd
Samtidig påpeker at han at det ikke er uproblematisk å gå motsatt vei, og gjøre ordningen forpliktende:

– Da oppstår en strategisk effekt som sier noe om hvor det vil lønne seg å levere en søknad, ut fra akkurat det legemiddelet du har. Sverige har for eksempel andre regler når det gjelder legemidler for sjeldne tilstander, og for de legemidlene kunne man fått en annen vurdering i Sverige enn i Norge. Dette er en kjent problemstilling i økonomien: Når du innfører et nytt system, så kan du ikke anta at alle vil oppføre seg akkurat slik som før.

Forskjeller mellom landene
Helseøkonomen påpeker videre at det finnes forskjeller mellom metodevurderingssystemene i de tre landene som deltar i FINOSE-samarbeidet. Dette kan legge begrensninger på hvor langt landene kan gå i det helseøkonomiske samarbeidet, mener han.

– I Norge har vi ganske klare definisjoner om hva vi mener med alvorlighet, hva vi mener med kostnad, og hva vi mener med nytte. Det er ikke de samme definisjonene i de andre landene. Det er heller ikke de samme kostnadene som går inn i vurderingen – hvor mye koster en legetime, hvor mye koster en sykepleier og så videre. Slike ting må uansett avgjøres separat, men det finnes også ting som er felles, som man kan gjøre sammen, uttalte Melberg under DM Pharmas frokostmøte.