Flere land praktiserer for streng patentbeskyttelse av legemidler, mener FN-panel

I fjor ble et FN-panel nedsatt for å gi anbefalinger om hvordan man kan øke tilgangen til legemidler på verdensbasis. Denne uken leverte utvalget sin rapport. Ett av hovedbudskapene i rapporten er at flere land praktiserer for streng patentbeskyttelse av legemidler, og at dette presser opp prisene.

Kun reell innovasjon
FN-panelet tar blant annet til orde for at nasjonale myndigheter kun skal gi legemidler patentbeskyttelse dersom de utgjør en reell innovasjon. Panelet viser til tilfeller der legemiddelselskaper i praksis har fått fornyede patenter på bakgrunn av å gi et virkestoff små justeringer som ikke forbedrer legemiddelets virkning.

I rapporten heter det også at nasjonale myndigheter bør gjøre det lettere å gi såkalt tvangslisensiering, dersom folkehelsehensyn krever det. Det vil si at myndigheter kan tillate en tredjepart å markedsføre et legemiddel uten patentholderens samtykke, mot at patentholderen får en kompensasjon.

Innenfor WTO-avtale
Ifølge den nye FN-rapporten vil disse tiltakene være innenfor avtalen medlemmene av Verdens handelsorganisasjon (WTO) har inngått om intellektuell eiendomsrett – den såkalte TRIPS-avtalen.

Rapporten oppfordrer dessuten til at land som benytter seg av disse tiltakene ikke utsettes for trusler eller press fra regjeringer eller private selskaper. Rapporten viser i så måte til et eksempel der Thailands myndigheter møtte press fra flere legemiddelselskaper og både europeiske og amerikanske handelsmyndigheter, etter å ha importert generiske legemidler ved hjelp av tvangslisensiering.

Ber om globale avtaler
FN-rapporten gir en rekke anbefalinger innenfor temaer som innovasjonsfremmende finansieringsmodeller, insentiver for forskning og utvikling, og åpenhet om utvikling, produksjon og markedsføring av legemidler. Dette er noen av forslagene fra panelet:

• Regjeringer bør sette i gang forhandlinger med sikte på globale avtaler om utvikling av helseteknologi.
• Nye mellomstatlige handelsavtaler bør ikke pålegge partene strengere beskyttelse av intellektuell eiendomsrett dersom dette går på bekostning av tilgang til legemidler.
• Offentlige finansiører bør kreve at resultatene fra offentlig finansiert forskning gjøres allment tilgjengelig
• Forskere som mottar offentlig finansiering bør praktisere patentbeskyttelse og lisensiering på en måte som prioriterer helsegevinst fremfor økonomisk gevinst.
• Nasjonale myndigheter bør øke investeringene i forskning som kan oppfylle uoppfylte medisinske behov.
• Nasjonale myndigheter bør kreve at uidentifiserbar data fra alle fullførte og avbrutte kliniske studier gjøres offentlig tilgjengelige.
• Nasjonale myndigheter bør kreve at selskaper som produserer og markedsfører legemidler, oppgir kostnadene ved forskning, utvikling, produksjon og markedsføring – samt eventuelle offentlige subsidier de har mottatt.

EFPIA er kritisk
Ifølge EFPIA, den europeiske bransjeorganisasjonen for legemiddelprodusenter, vil flere av anbefalingene i rapporten ha en negativ virkning på utviklingen av nye legemidler.

– Innovasjon innen legemidler er et nøkkelelement for å løse globale helseutfordringer. Samtidig vil flere av de eksplisitte og implisitte forslagene i denne rapporten ikke bare sette privatfinansiert forskning og utvikling på spill – som utgjør mer enn 60 prosent av all medisinsk forskning og utvikling – men også offentlig finansiert translasjonsforskning, hvis hensikt er å levere konkret og progressiv teknologi og produkter til pasientene, skriver EFPIA i en uttalelse.

«Tapt mulighet»
Også legemiddelprodusentenes globale bransjeorganisasjon, IFPMA, kritiserer rapporten, og kaller den en «tapt mulighet»:

– Panelet inntok et veldig snevert perspektiv, og overså den fulle bredden av variabler som påvirker tilgangen til legemidler, uttaler IFPMAs generalsekretær Eduardo Pisani i en nyhetsmelding.

IFPMA hadde i forkant av at rapporten ble lansert, argumentert overfor FN-panelet om at beskyttelse av intellektuell eiendom er en vesentlig faktor for å muliggjøre tilgangen til legemidler både på kort og lang sikt.