
– Forslagene er helt i tråd med våre ønsker
– Den viktigste jobben vi kan gjøre i Norge er å begrense konsekvensene av mangelsituasjoner. Derfor er forslagene HOD her presenterer like viktige som de er riktige, sier LMI.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
– Dette er gledelige nyheter. Forslagene som regjeringen her har kommet med, er helt i tråd med våre ønsker og det vi i industrien har foreslått i dialog med helsedepartementet og fagetatene, skriver Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI), i en e-post til DM Pharma.
– Glimrende tilbud til pasienter og leger
Ifølge Bekkemellem ønsker LMI å foreslå for departementet at pasienter og leger kan få innsyn i hvilke apotek som har lagerbeholdning, for å sikre god informasjonsstrøm og tilrettelagt service for brukerne av de utsatte medisinene.
– I Sverige har FASS (svenske Felleskatalogen red.anm.) gjort det mulig å søke opp lagerstatus av legemidler koblet mot apotek. De har derimot ingen varsler om mangel, slik som Felleskatalogen har. Vi mener at hvis Felleskatalogen også kan vise apotekenes lagerbeholdning, vil dette gi et glimrende tilbud til pasienter og leger, skriver hun.
Både Apotekforeningen og Legemiddelgrossistforeningen har uttalt til DM Pharma at de er kritiske til flere av forslagene fra HOD, og mener det er påfallende at det ikke fremmes forslag om hva legemiddelindustrien kan gjøre for å sikre legemiddelberedskapen i Norge.
– Legemiddelmangel er et globalt problem og årsakene ligger ofte langt utenfor Norges grenser. Verdikjeden involverer ofte lange løp fra lavkostland i Asia, gjennom Europa og til Norge. På veien kan lastebiler kollidere eller det kan være ulykker eller produksjonsproblemer på fabrikken i India eller Kina. Norge blir derimot hardt rammet da vi er et lite marked og med liten egenproduksjon og med begrensede medisinlagre.
Ser ikke at forslaget byr på problemer
Hun mener den viktigste jobben vi kan gjøre i Norge er å begrense konsekvensene av mangelsituasjoner.
– Det er essensielt at legemidler som grossister blir betalt av den norske stat for å ha på lager, faktisk blir på lager og ikke eksportert ut igjen til andre land i spesielt sårbare situasjoner. For å sikre at særlig utsatte legemidler som er ment for norske pasienter, faktisk forblir på det norske markedet, er det glimrende tiltak at det nå ønskes at Legemiddelverket skal få innsyn i lagerbeholdningen, noe de tidligere ikke har hatt. Dette vil gi myndighetene oversikt over den totale mangelsituasjonen, og derfor også muliggjøre for tidligere planlegging, rasjonering eller andre tiltak ved forventet legemiddelmangel, skriver Bekkemellem som svar på uttalelsene fra Apotekforeningen og Legemiddelgrossistforeningen.
Bekkemellem peker også på at Legemiddelgrossistforeningen tidligere har sagt til helseministeren at de ikke parallelleksporterer særlig utsatte legemidler ment for norske pasienter.
– I så tilfelle, kan vi ikke se at dette forslaget byr på noen problemer.
Peker på utfordringer knyttet til meldeplikt
– Øystein Askim i Legemiddelgrossistforeningen uttaler til DM Pharma at legemiddelindustrien har overholdt den lovpålagte meldeplikten overfor myndighetene i færre enn fire prosent av mangelsituasjonene som er registrert frem til nå i 2019. Hva er deres kommentar til det?
– Produsentene har meldeplikt to måneder før det oppstår eventuelle mangler. Dette forutsetter at det er to måneder fra en faresituasjon blir oppdaget til selskapet kan melde ifra. Utfordringen er at i mange situasjoner når mangler oppstår, så oppstår hendelsen under to måneder i forkant. Det er vanskelig å varsle om en hendelse før den er inntruffet, skriver Bekkemellem.