
Frykter kostbare Brexit-konsekvenser
Britisk bransjeforening frykter utgifter på flere hundre millioner pund, dersom et hardest tenkelig Brexit blir virkelighet.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Etter at den britiske regjeringen utløste Lisboa-traktatens såkalte artikkel 50, er fristen for britisk EU-utmeldelse satt til 29. mars 2019. EU-kommisjonen og den europeiske legemiddelmyndigheten EMA har i den anledning offentliggjort et notat om hvilke konsekvenser en britisk utmeldelse kan få for legemiddelselskapene i landet.
I notatet anbefaler EU-institusjonene at legemiddelselskaper basert i Storbritannia bør forberede seg på en situasjon der EU-lovgivning ikke lenger gjelder for landet. Her heter det blant annet at britiskbaserte selskaper som innehar markedsføringstillatelser på det europeiske markedet, må overføre disse til et selskap i et EØS-land, dersom de vil beholde godkjennelsene. Det samme gjelder markedsbeskyttelsen av legemidler mot sjeldne sykdommer – såkalte «orphan drugs».
I tillegg vil både virkestoffer og ferdige produkter som er tilvirket i Storbritannia, bli regnet som importerte produkter, heter det i notatet. Også selskapenes funksjoner for legemiddelovervåking vil påvirkes hvis EU-lovgivningen på legemiddelområdet ikke lenger skal gjelde Storbritannia.
I et intervju med den britiske avisen The Telegraph, uttaler forsknings- og innovasjonsdirektør Virginia Acha i den britiske legemiddelindustriforeningen ABMI at scenariet som beskrives av EU-institusjonene vil koste legemiddelindustrien i Storbritannia flere hundre millioner pund. Samtidig påpeker hun at notatet kun beskriver ett scenario – det «hardeste» tenkelige Brexit – og understreker behovet for at Storbritannia og EU kommer frem til en avtale før fristen i 2019.