– Håper flere tjener seg rike på legemiddelutvikling

Forsker Anita Kåss ved Betanien hospital i Skien skapte store overskrifter da det ble kjent at lisensen for et legemiddel hun har utviklet, er solgt til Astellas. Avtalen har ifølge Finansavisen en verdi på 800 millioner kroner. Helseminister Bent Høie (H) berømmer avtalen, og håper flere norske forskere tjener seg rike på å utvikle legemidler og annen helseteknologi.

– Dette er en veldig god nyhet for Norge som land, når det gjelder å få til verdiskapning og utvikle nye behandlinger, sier Høie.

– Trenger kompetent kapital
Ifølge statsråden er denne typen avtaler viktig for helsenæringen, ettersom det ikke er tilstrekkelig at investeringene i sektoren kommer fra det offentlige eller fra investorer uten inngående kunnskap om helse.

– Jeg håper flere nordmenn tjener seg rike på å utvikle legemidler og helseteknologi, rett og slett fordi vi trenger privat, kompetent kapital hvis vi skal bygge en klynge innenfor helsenæringen. For å lykkes med dette, viser all erfaring fra andre næringer at man trenger privat, kompetent kapital – som Ikke bare har penger, men også kunnskap og nettverk. Håpet er at pengene i neste omgang blir brukt på å investere i utviklingen av nye løsninger, og på den måten bygger man opp en industri.

– Som helseminister har du mye av ansvaret for rammebetingelsene for at forskere kan tjene seg rike på helseinnovasjoner. Er betingelsene gode nok?

– Denne saken viser at modellen vi har for å tilrettelegge for forskning i det offentlige helsevesenet fungerer godt. Vi ser også at de generelle innovasjonsvirkemidlene til Næringsdepartementet treffer helse godt, og at helseprosjekter ligger like under etablerte områder som fiskeri og industri. Når det er behov for privat, kompetent kapital, er det også viktig at staten ikke inndrar denne kapitalen i form av en særnorsk skatt på det å eie slike avtaler. Det vil si at formueskatt også er en del av bildet.

På spørsmål om regjeringens videre tiltak for å skape forskning og innovasjonen innen helse, peker statsråden på handlingsplanen som følger opp HelseOmsorg21-strategien.

Gevinsten går til forskning
Anita Kåss kaller tilbakemeldingen fra helseministeren positiv, og trekker frem muligheten til videre forskning som en viktig konsekvens av avtalen.

– Jeg synes det er et viktig poeng at dersom man tjener penger på legemiddelutvikling, så går den største delen av pengene tilbake til helseregionen og sykehuset, så de kan drive videre forskning og utvikling. Det mener jeg er en positiv ringvirkning av slike avtaler, sier Kåss.

– Kommer noe av gevinsten fra denne avtalen din egen forskning til gode?

– Det vanlige ved større sykehus er at rundt 15 prosent av gevinsten går tilbake til forskergruppen. Vi er et lite sykehus, og dette er ikke noe vi har diskutert ennå, men jeg antar at det blir støtte til videre prosjekter, sier Kåss, som opplyser at hun er involvert i «flere spennende forskningsprosjekter».

Fase 2-studie i gang
Det hormonbaserte legemiddelet som er utviklet på Betanien hospital har vist lovende resultater mot leddgikt. Kåss opplyser at den videre utviklingen av legemiddelet nå er i hendene til det japanske legemiddelselskapet, og at en fase 2-studie er i gang. Om og når utprøvingen går over i fase 3 avhenger av den pågående studien, men i alle tilfeller ligger en eventuell søknad om markedsføringstillatelse flere år frem i tid, forteller forskeren.

– Hva mener du om rammebetingelsene for å lykkes med legemiddelinnovasjoner i Norge? 

– Slike prosjekter starter med at man har ideer, lager protokoller og søker om penger. For min del, og for andre jeg kjenner, synes jeg betingelsene er gode. Forskningsmidlene blir fordelt på en fin måte, og forskere får god informasjon, slik at man kan komme videre med ideene. Så tror jeg det viktigste er selve forskeren – at man ikke gir opp hvis man har en god idé, men holder løpet ut.

Få distraksjoner
Kåss understreker også at hjelpen og støtten hun har fått underveis har vært viktig, og trekker frem kommersialiseringsselskapet Inven2, kollegene ved Betanien Hospital, og pasientene. 

– Jeg synes også vi har en fin sykehusstruktur. På et såpass lite sykehus er det ro og få distraksjoner, så det blir mulig å fokusere på forskningen. Det har vært veldig viktig, sier hun.