
Helsenæringsmeldingen behandlet i Stortinget
Utfordringer og uenigheter knyttet til kapitalbehov for oppstartsbedrifter og løsningsforslag om økende legemiddelmangel var blant temaene da Helsenæringsmeldingen ble behandlet i Stortinget tirsdag.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Representanter fra både næringskomiteen og helse- og omsorgskomiteen sto på talelisten da Norges første helsenæringsmelding ble behandlet denne uken.
– Da Stortinget behandlet stortingsmelding 27 i 2016-2017 for industrien generelt, så ba et enstemmig storting regjeringen fremme en helseindustrimelding. Målet med meldingen var at den skulle gjøre oss ledende på e-helse og legge til rette for innovasjon i anskaffelser for helsesektoren. Den skulle også sørge for at det offentlige la bedre til rette for kliniske studier, sørge for at forskning ble til produkter og tjenester til beste for pasientene, og styrke tilgangen til risikokapaital. Resultatet er den Helsenæringsmeldingen vi behandler i dag, sa saksordfører Åsunn Lyngedal (Ap) i næringskomiteen, da hun innledet behandlingen av Helsenæringsmeldingen i Stortinget tirsdag.
Mindre verdiskapning
Hun påpekte at Helseforskning er det største forskningsfeltet i Norge, blant annet innen nevrovitenskap, onkologi og global helse.
– Totalt investerte Forskningsrådet 1,5 milliarder kroner i helse i 2018. De har i sitt høringssvar til meldingen vist til at helsenæringen står for de mest verdiskapende arbeidsplassene i våre naboland, mens Norge får mindre verdiskapning og færre bedrifter ut av de store offentlige midlene vi bruker på helseforskning.
Videre uttalte hun at det er et misforhold mellom forskningsmidler som går til spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste.
– Selv om de to tjenestene driftsmessig er like store, går kun én av ti forskningskroner til kommunehelsetjenesten. Det bør endres.
Vil styrke infrastrukturen
Lyngedal understrekte at om vi er gode på forskning, så er vår infrastruktur for testing og kommersialisering av resultater noe som kan bli bedre.
– På noen felt er det i verdensklasse, som for eksempel ved IFE, der legemiddelfirmaer kan teste ut og produsere kreftmedisin med radioaktive virkestoffer i omgivelser som kan håndtere dem. Komiteens mindretall har fremmet flere forslag for å styrke den infrastrukturen, og som vi vil presentere her i dag. Blant annet har vi ønsket oss et nasjonalt senter for kliniske studier.
– Skuffende
Tilgang på egenkapital er spesielt utfordrende for oppstartsbedrifter innenfor helsenæringen, ifølge Lyngedal.
– Det skyldes at det tar lang tid før selskapene er i posisjon til å betjene lån, mye på bakgrunn av lange og kostnadskrevende utviklingsløp. I den bestillingen Stortinget ga da man ønsket seg en helsenæringsmelding, så ba komiteen om at regjeringen måtte komme med tiltak som styrket tilgangen på risikokapital for næringen. Da er det skuffende at det i meldingen kun står at dette er noe regjeringen vil vurdere i fremtiden, sa Lyngedal.
Hun pekte også på at det for Arbeiderpartiet er viktig at Investinor beholder sitt direkteinvesteringsmandat.
– Vi mener Investinor direkte kan bidra til å skape flere arbeidsplasser i Norge gjennom å direkteinvestere i helseindustri.
– Starten på en utvikling
Kårstein Eidem Løvaas (H) i næringskomiteen uttalte at helsenæringen har potensiale til å bli en av de viktigste vekstnæringene i tiden fremover.
– Allerede i dag er det fastlands-Norges hurtigst voksende næring. Helsenæringen kan løse mange av våre helse- og omsorgsutfordringer de neste tiårene, samtidig som den kan bli en av våre største næringer med eksport til et globalt marked. Denne meldingen er starten på en utvikling som gjør det mulig for Norge å bli ledende på et felt der vi i dag er noe etter våre naboland, sa Løvaas.
– Behov for nye finansieringsløsninger
Kjersti Toppe (Sp) i helse- og omsorgskomiteen omtalt de mange forslagene om nasjonal produksjon av kritisk viktige legemidler.
– Etter vårt syn må dette skje i et offentlig-privat samarbeid, og ikke gjennom et statlig selskap slik SV foreslår. En slik produksjon vil ofte handle om gamle, men nyttige legemidler som industrien gjerne ikke ser nytten av å produsere lenger på grunn av liten inntjening. Nå når det gjelder utvikling av nye antibiotika og produksjon av gamle, men utrolig viktige legemidler, er det fremdeles et behov for nye finansieringsløsninger, som premierer utvikling og produksjon og ikke salg og bruk. Vi håper at dette er et ansvar for regjeringen tar på alvor og følger opp.
Video fra hele behandlingen av Helsenæringsmeldingen i Stortinget tirsdag kan ses her.