SPÅR BØLGE AV NYSKAPINGER: Thomas Allvin, direktør for helsesystemer i den europeiske legemiddelindustriforeningen EFPIA. Foto: Øyvind Bosnes Engen

Her kommer de største legemiddelinnovasjonene de nærmeste årene, spår EFPIA-direktør

Thomas Allvin i den europeiske legemiddelindustriforeningen trekker blant annet frem celleterapi mot type 1-diabetes og genterapi mot blødersykdom.

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

STOCKHOLM/PSWC 2017: Det er anslått at verdens legemiddelselskaper for øyeblikket har rundt 7000 produkter i sine pipelines. Under konferansen Pharmaceutical Sciences World Congress trakk Thomas Allvin, direktør for helsesystemer i den europeiske legemiddelindustriforeningen EFPIA, frem seks områder innen legemiddelutvikling som han mener er spesielt lovende.

– Dette er et øyeblikksbilde over noen av de spennende områdene industrien jobber med. Hvis noen av produktene i disse legemiddelklassene når frem til pasientene, betyr det selvfølgelig en enorm gevinst for pasientene selv, men også en stor gevinst for helsetjenestene. Det kan gjøre helsesystemene mer effektive og fortrenge kostnader ved sykehusinnleggelse og andre behandlinger, uttalte Allvin under konferansen.

Blodkreft og blødersykdom
Her er legemiddelklassene og teknologiene Allvin trekker frem som spesielt lovende de nærmeste årene:

CAR-T-terapier mot kreft: T-celler som er blitt genetisk modifisert til å angripe kreftcellene. Behandlingsformen utvikles mot flere kreftformer, men utviklingen er foreløpig kommet lengst mot hematologiske kreftformer.

– Først i rekken er de såkalte autologe CAR-T-behandlingene, hvor vi tar T-celler fra pasientene selv, modifiserer dem og fører dem tilbake inn i pasientene. Dette er flertallet av CAR-T-behandlingene som for tiden er under utvikling. Noe frem i tid kan vi se allogene CAR-T-behandlinger, hvor man kan hente T-celler fra donorer, uttalte Allvin.

Genterapier mot blødersykdommen hemofili B: Dersom disse behandlingene oppfyller forventningene, kan man modifisere det defekte genet som gjør at kroppen ikke produserer nok koagulasjonsfaktor IX. Ifølge Allvin er det flere behandlinger under utvikling, som retter seg mot ulike sekvenser av genet:

– Først og fremst vil disse brukes mot moderate til alvorlige tilfeller. Dette vil redusere behovet for profylaktisk faktor IX-terapi, som kan være en byrde og som er kostbart for helsetjenestene. Vi tror at disse behandlingene i begynnelsen kan forvandle alvorlige sykdomstilfeller til mildere tilfeller, mens de i en lengre tidshorisont muligens kan være kurative.

Kreftkombinasjoner og celleterapi
Celleterapier i behandlingen mot type 1-diabetes: Behandlingene under utvikling går ut på å sette insulinproduserende pankreasceller inn i pasientene, for å få i gang en naturlig insulinproduksjon.

– I begynnelsen vil vi trolig se at dette ikke fullstendig vil erstatte en fungerende bukspyttkjertel, men sannsynligvis får vi stadig mer effektive behandlinger når vi begynner å lære fra de første studiene, uttalte Allvin.

Legemiddelkombinasjoner mot kreft: Ulike regimer som kombinerer de siste årenes immunterapier og målrettede terapier med hverandre, eller med cellegift og strålebehandling. Dette er ventet å øke andelen pasienter som har langvarig effekt av de nye kreftlegemidlene.

– Det er fortsatt mye forskning som pågår for å forstå akkurat hvilke kombinasjoner som fungerer for hvilke legemidler. Det kan også være sikkerhetsproblemer ved noen av kombinasjonene, så det er viktig å trå med varsomhet, uttalte Allvin.

Alzheimers og antibiotika
Behandlinger mot Alzheimers sykdom: Sykdommen har vært preget av mye forskning og utvikling som ikke har resultert i markedsførte legemidler. Ifølge Allvin er det likevel forventninger knyttet til BACE-hemmere og immunterapier som virker mot utviklingen av amyloid plakk på hjernen:

– Man tror at hvis disse legemidlene viser seg å være effektive, vil de være mest effektive hos pasienter som ennå ikke har utviklet demens – som kanskje ennå ikke har symptomer. Dette er selvfølgelig en utfordring for helsetjenestene, for vi er nødt til å finne disse pasientene. Det betyr at vi også må utvikle nye diagnostiske metoder som kan følge med legemidlene.

Antibakterielle monoklonale antistoffer: Biologiske legemidler som ifølge Allvin forventes å være mer målrettede og ha et smalere spektrum enn tradisjonelle antibiotika, og som derfor kan ventes å redusere risikoen for at bakteriene utvikler resistens.

– Vi tror også at de mer målrettede behandlingene er mest effektive i kombinasjon med tradisjonelle antibiotika, uttalte han.

Slutt på lavthengende frukt
Blant forklaringene på den økende forsknings- og utviklingsaktiviteten i industrien, peker Allvin på fremskritt i biologisk, bioteknologisk og medisinsk grunnforskning, nye muligheter som følge av stordataanalyse og økt pengebruk på forskning og utvikling:

– Industrien beveger seg inn på mer vitenskapelig utfordrende felter, så på mange måter er flere av de mest lavthengende fruktene plukket for mange tiår siden. Vi beveger oss altså inn i veldig krevende områder.

Konferansen PSWC arrangeres av den internasjonale farmasiføderasjonen (FIP).

Powered by Labrador CMS