Holder seminar for bedrifter som vil søke Eurostars-finansiering

Næringslivsklynga The Life Science Cluster holder seminar for bedrifter som vil søke støtte gjennom innovasjonsprogrammet til EU-kommisjonen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

– Det er en klar fordel for mindre life science-bedrifter å søke innovasjonsprogrammet, sier Knut T. Smerud, administrerende direktør i Smerud Medical Research International AS.

EUROSTAR: Knut T. Smerud har søkt og vunnet hele syv kontrakter i innovasjonsprogrammet til EU-kommisjonen. Det har ført til flere kliniske studier for Smerud Medical Research International AS, hvor han er administrerende direktør. Foto: Privat

Smerud leder møtet til The Life Science Cluster (tidligere kjent som Oslo Lifetech) om Eurostars-programmet den 19. september i Forskningsparken. Han forteller at de har hatt stor suksess ved tidligere søknadsperioder, og fått innvilget totalt syv kontrakter, som alle har ledet til Europeiske forskningsprosjekter innen kliniske studier av nye legemidler og medisinsk utstyr.

Eurostars-støtteprogrammet fungerer slik at dersom man får innvilget støtte fra et uavhengig ekspertpanel, som vurderer søknader til programmet, får man refundert inntil 50 prosent av FoU-kostnadene i internasjonale forskningsprosjekt i Europa.

Sparer 50 prosent
Smerud forteller at de eksempelvis nå gjennomfører kliniske tester av et målrettet persontilpasset kreftlegemiddel (APO-010) hos pasienter med myelomatose, en kreftsykdom i benmargen. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med danske Oncology Venture, som ved hjelp av data basert på multigenetisk informasjon fra pasientenes tumorbiopsier, mener å kunne avdekke hvilke pasienter som kommer til å ha klinisk effekt av APO-010.

– Vi utvikler legemidler kommersielt, og forskingsprosjekter koster masse – særlig i de kliniske fasene når man tester legemidler på pasienter. Dersom vi samarbeider med universiteter og partnere i Europa, så kan vi altså via Eurostars få refundert inntil halvparten av utviklingskostnadene via det offentlige. Grovt sett har vi fått dekket rundt seks millioner kroner på hvert av programmene vi kjører via Eurostars. I tillegg kommer inndekningen våre partnere får via sine lokale Eurostars-kontorer, slik at et gjennomsnitt er på rundt 15 millioner norske kroner per prosjekt. Dette er utgifter vi ellers måtte ha dekket fra egen kasse eller måttet hente venture-kapital til, sier Smerud.

Om Eurostars

Eurostars er EU-kommisjonen støtteprogram for små og mellomstore selskaper (SMB) som utvikler innovative produkter og administreres av EUREKA-sekretariatet. Ifølge programinformasjonen på EU-kommisjonens nettsider, sikter Eurostars mot SMBer som vil samarbeide internasjonalt. EU- kommisjonen har besluttet til å øke forpliktelsene til programmet i perspektivet 2014 – 2020 med maksimalt 287 millioner euro i perioden. Programmet har søknadsfrist to ganger årlig, men er åpent for søknader kontinuerlig.   Totalt 45 Eurostars-kontrakter har blitt vunnet av norske life science bedrifter de siste ti årene, opplyser Knut T. Smerud.

Uavhengig vurdering
– Eurostars blir kalt Champions League for småbedrifter, fordi man jo konkurrerer på høyeste nivå i Europa med andre forskningsintensive småbedrifter, forklarer Smerud.

Småbedrifter definert etter EUs definisjon kan søke programmet. Kriteriene er at bedriftene må omsette for under femti millioner euro og ha under 250 ansatte. – Det inkluderer i praksis alle de norske biotekselskapene, sier Smerud. 

– Det som er bra med Eurostars-programmet er at uavhengige eksperter vurderer prosjektene. Og at eksempelvis norske eksperter ikke kan evaluere norske prosjekter. Dersom man får støtte, vet man altså at prosjektet holder høyt internasjonalt nivå. Mange investorer ser på dette som en ekstern validering av produktverdien, og derfor er det å vinne Eurostars-midler i seg selv verdifullt utover det rene krone-bidraget.

Betales av forskningsrådet
Dersom en bedrift får innvilget et søknadsprosjekt av det uavhengige panelet som vurderer søknadene, må selskapet dekke minst femti prosent av egne kostnader i det foreslåtte prosjektet. Imidlertid må selskapet selv ha tilgang på kapital for å legge ut for alle utgiftene. Deretter, når panelet eventuelt godkjenner et norsk prosjekt, tar Forskningsrådet regningen. Forskningsrådet får deretter utbetalt 25 prosent av sine utgifter fra EU-kommisjonens forskningsmidler.

– Dette er en utmerket måte for Norge å få litt tilbake av det man betaler ut i forskningskontigent til EU. Norge har hatt stor suksess generelt innen Eurostars, og de deltagende bedriftene har på den måten bidratt til at det norske forskningsmiljøet dermed får mer penger tilbake fra den potten som den norske stat har betalt inn til, forklarer Smerud. 

Derfor ønsker han også at flere Norske bedrifter skal få penger fra EU, slik at man får valuta for skattepenger til å bygge arbeidsplasser.

Smerud mener Forskningsrådet har vært flinke til å finne ekstra finansiering, dersom norske bedrifter har vunnet flere kontrakter enn hva forskningsrådet har budsjettert med til Eurostarsprosjekter.

– Jeg vil gi ros til Forskningsrådet for å ha funnet penger til alle som har skrevet en god søknad. Det er veldig positivt for norske bedrifter, og gjør at Norge fremstår som ett av de mest attraktive landene i Europa å hente Eurostars-partnere fra.

Powered by Labrador CMS