Industrien må få nok tid til å sikre at Brexit ikke rammer forsyningen, mener GSK-topp

Fra 30. mars 2019 er Storbritannia ikke lenger medlem av EU. Den britiske EU-utmeldelsen er ventet å få en lang rekke konsekvenser for legemiddelområdet, men det er ennå høyst uklart nøyaktig hva disse konsekvensene blir. Mest bekymringsfullt er det imidlertid om Brexit rammer legemiddelforsyningen – slik lød budskapet fra representanter for både myndigheter og industri under DM Pharmas frokostmøte om Brexit på legemiddelområdet.

Må flytte godkjennelser
I dag kan for eksempel kontroll og frigivelse av legemiddelpartier gjøres én gang for hele det europeiske markedet. Som følge av Brexit er det ventet at legemiddelselskapene må ha disse funksjonene både i Storbritannia og i EØS-området. For alle legemidler hvor den europeiske markedsføringstillatelsen i dag ligger hos et britiskregistrert selskap, må denne dessuten flyttes til ett av de gjenværende landene i det europeiske samarbeidet.

Dersom disse tingene ikke er på plass idet det nye regimet mellom EU og Storbritannia trer i kraft, kan dette gå ut over legemiddelforsyningen, både på det britiske og det europeiske markedet.

Ber om tid og fleksibilitet
– Målet med våre forberedelser til Brexit er å sikre at legemiddelforsyningen ikke blir rammet. Vi i GSK er overbevist om at Brexit ikke vil ha innvirkning på forsyningen på lang sikt. Problemet er at såpass mye i dag er uklart om hvordan Storbritannia vil samarbeide med EU etter mars 2019, sier Christian Probst, landssjef for GlaxoSmithKline (GSK) – det største internasjonale legemiddelselskapet med britisk hovedkvarter.

EU og Storbritannia er foreløpig enige om at Brexit skal følges av en overgangsperiode, blant annet for å gi næringslivet tid til å forberede seg på en permanent avtale mellom de to partene. Probst tar til orde for at denne overgangsperioden blir tilstrekkelig lang og fleksibel til at legemiddelselskapene kan forberede seg på den nye virkeligheten, og at man slik unngår brudd i legemiddelforsyningen:

– Jeg tror utfordringen er knyttet til overgangsperioden – hvor lenge den vil vare, og hva den vil omfatte.

Dupliserer funksjoner
GSK-toppen forteller at selskapets forberedelser til Brexit blant annet innebærer å overføre markedsføringstillatelsen for rundt 1100 legemiddelprodukter til andre land. Videre forteller han at selskapet jobber med å utvide kapasiteten knyttet til kontroll og frigivelse av legemiddelpartier, som følge av kravet om at disse funksjonene må ligge både i EU og i Storbritannia.

– Vi har også det problemet at vi i dag ikke har et eget lager i Storbritannia, fordi produktene kommer direkte fra fabrikkene. Vi må derfor bygge et nytt lager for å sikre forsyningen til det britiske markedet for all produksjon som ligger utenfor Storbritannia.

Hver måned krysser 44 millioner av selskapets legemiddelpakninger grensen mellom Storbritannia og EU/EØS – et antall som omfatter 2200 ulike produkter. Probst påpeker at dersom Storbritannia havner utenfor EUs indre marked og tollunion, kan det bety økte kostnader til toll og avgifter for både legemiddelkomponenter og ferdige produkter som krysser grensen mellom Storbritannia og EØS-området. Det kan dessuten innebære økte byråkratiske krav på grensen, som kan forsinke legemiddelforsyningen.

Kan ramme rekruttering og forskning
Foruten spørsmål om legemiddelforsyning, trekker Probst frem begrensede muligheter for industrien til å rekruttere på tvers av landegrensene som en mulig konsekvens av Brexit. Han peker på at ti prosent av GSKs 17.000 ansatte i Storbritannia er EU-borgere, og at dette er mulig som følge av både fri bevegelse av arbeidskraft, og gjensidig anerkjennelse av utdannelse mellom medlemmene i EU.

GSK-toppen understreker dessuten betydningen av EU-programmene for å støtte forskning og utvikling, og viser til at 25 prosent av selskapets globale FoU-investeringer skjer i Storbritannia.

– Vi i GSK vil fortsatt få tilgang til EUs forskningsmidler, ettersom vi er et internasjonalt selskap. Men hvis akademikere i Storbritannia ikke har tilgang til disse midlene, tror jeg det vil svekke forskningen og utviklingen generelt i Europa. Forestill dere en situasjon der miljøene ved Oxford eller Cambridge har vanskeligheter med å samarbeide med næringsliv og andre aktører, eller ikke har tilgang til forskningsmidler fra EU. Jeg tror ikke det vil være av noens interesse – verken Storbritannia, EU eller resten av verden.