
Janssen og Sanofi topper åpenhetskåring
Ny rangering av de største legemiddelselskapene på åpenhet om klinisk utprøving og studiedata.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Sanofi og Janssen er kåret til legemiddelselskapene med størst åpenhet om kliniske studier og studieresultater i kåringen Good Pharma Scorecard 2017, som ble offentliggjort denne uken.
Kåringen har tatt for seg 19 legemidler fra elleve legemiddelselskaper – legemidler som til sammen har vært utprøvd i 553 kliniske studier. Vurderingen er basert på hvorvidt studiene er registrert, hvorvidt resultater eller oppsummeringer av kliniske studierapporter var sendt inn til registeret, hvorvidt resultater ble publisert i vitenskapelige tidsskrifter, samt generell offentlig tilgjengelighet.
Flere er ikke vurdert
Poengsummene er regnet ut på bakgrunn av i hvilken utstrekning selskapene har oppfylt myndighetskrav om åpenhet, og i hvilken grad de har tilgjengeliggjort resultater fra kliniske studier med syke deltakere.
Kåringen har imidlertid kun tatt utgangspunkt i studiene om legemidlene som ble USA-lansert av ett av de 20 største legemiddelselskapene i 2014. Flere av de største legemiddelselskapene er dermed ikke vurdert, ettersom de ikke lanserte nye produkter dette året.
Delt førsteplass
På denne bakgrunnen er legemiddelselskapene som har vært mest og minst åpne om kliniske studier og studiedata rangert på følgende måte:
1. Janssen (100 %)
2. Sanofi (100 %)
3. AbbVie (96 %)
4. Celgene (95 %)
5. MSD (93 %)
6. AstraZeneca (91 %)
7. Roche (90 %)
8. Novartis (88 %)
9. Gilead (73 %)
10. Allergan (63 %)
11. Valeant (50 %)
Mindre åpenhet om friske deltakere
Forskerne bak kåringen – tilknyttet flere amerikanske universiteter og organisasjonen Bioethics International – argumenterer i en BMJ-artikkel for at enkelte indikatorer tyder på økt åpenhet om studiedata. De viser blant annet til at medianandelen av studier med offentlig tilgjengelige resultater, blant studiene med syke deltakere, har økt fra 87 til 96 prosent fra 2012 til 2014. I tillegg påpeker forskerne at andelen legemidler med ikke-offentliggjorte fase 2- og fase 3-studier sank fra 50 til 32 prosent i samme periode.
Samtidig peker forfatterne på at andelen registrerte studier og offentliggjorte resultater blir vesentlig lavere dersom man også inkluderer utprøving på friske mennesker.