MAKTKONSENTRASJON: Stortingspolitiker Kjersti Toppe (Sp) mener det har vært en tendens til maktkonsentrasjon i legemiddelpolitikken. Foto: Lasse Moe

Kritisk til å innskrenke klagemuligheten

Lovendringen inngår i en trend der flere legemiddelbeslutninger tas bak lukkede dører, mener Senterpartiet.

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Neste uke behandler Stortinget et forslag fra regjeringen om å innskrenke retten til å klage på Legemiddelverkets beslutninger om hvorvidt legemidler skal få blåreseptrefusjon.

Etter dagens regelverk er det mulig å klage på alle aspekter ved en slik beslutning. Helse- og omsorgsdepartementet ønsker å endre legemiddelloven slik at man ikke lenger kan klage på Legemiddelverkets faglige vurderinger, blant annet om forholdet mellom nytten og kostnadene ved et legemiddel. Dermed blir det kun saksbehandlingsfeil eller feil anvendelse av lover og regler som kan klages inn til departementet.

Flere av opposisjonspartiene er imidlertid kritiske til innskrenkingen: Senterpartiet, SV og Kristelig folkeparti mener regjeringen fjerner muligheten til «substansiell prøving og kvalitetssikring av Legemiddelverkets avgjørelser». Partiene ber regjeringen legge frem en ny ordning som gjør det mulig å etterprøve de faglige vurderingene til Legemiddelverket.

Frykter maktkonsentrasjon
Ifølge helsepolitisk talsperson Kjersti Toppe i Senterpartiet bryter lovendringen med det generelle prinsippet om at alle beslutninger som tas i forvaltningen skal kunne etterprøves. Samtidig mener hun det har skjedd en utvikling i legemiddelpolitikken spesifikt, der makten er blitt mer konsentrert og flere beslutninger tas bak lukkede dører:

– Regjeringspartiene argumenterer med at det er få eller ingen refusjonssaker som blir overprøvd i dag, men jeg tror ikke kampen om legemidler blir mindre viktig i årene som kommer. Gjennom Prioriteringsmeldingen har vi gitt Legemiddelverket mye makt over legemiddelpolitikken, og da følger det også et ansvar med. Jeg tror det vil skjerpe Legemiddelverket, hvis de vet at det finnes en mulighet til å bli sett i kortene.

Små pasientgrupper
– Det er særlig legemiddelindustrien som har protestert mot den foreslåtte lovendringen. Taler du industriens sak i dette spørsmålet?

– Nei. Jeg skjønner at legemiddelindustrien er opptatt av dette – det kan bety at selskaper får refusjonsvedtak som de ellers ikke ville fått. Men jeg er blitt kontaktet av flere pasienter som har stanget hodet i veggen mot Legemiddelverket, og som jeg mener har en god sak. Det er kanskje spesielt viktig for legemidler til små pasientgrupper, der det skal tas beslutninger på usikkert kunnskapsgrunnlag og der det er stort rom for faglig skjønn, sier Toppe.

«Klar svekkelse»
Da lovforslaget var på høring, møtte det skarp kritikk fra bransjeforeningen Legemiddelindustrien. Foreningen beskrev lovendringen som «en klar svekkelse av legemiddelbransjens stilling».

Helsedirektoratet uttrykte på sin side at «den faglige vurderingen i grunnlaget for prioriteringsbeslutningene bør kunne være gjenstand for substansiell prøving», og foreslo at regjeringen ser nærmere på en ordning som kan ivareta det hensynet.

Samme dag som Stortinget behandler forslaget om å begrense klageretten på refusjonsvedtak, skal de folkevalgte ta stilling til et forslag fra Senterpartiet om å erstatte dagens Beslutningsforum med et organ som ikke er underlagt helseregionene. Også dette forslaget er det kun SV, Senterpartiet og Kristelig folkeparti som stiller seg bak.

Powered by Labrador CMS