TROR IKKE PÅ GEBYR-EFFEKT: Erling Ulltveit, seniorrådgiver i LMI. Foto: Vidar Sandnes

Kritisk til gebyr for å hindre legemiddelmangel

Gebyrer til selskaper som ikke varsler tidsnok, er ikke løsningen på problemene med mangelsituasjoner, mener LMI.

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Etter å ha blitt utfordret om hva regjeringen gjør for å motvirke legemiddelmangel, uttalte helseminister Bent Høie (H) tidligere denne uken at «regjeringen vurderer om det skal innføres overtredelsesgebyr for å innskjerpe oppfølgingen av plikten til å varsle mangler».

– Vil ikke hjelpe på situasjonen
Bransjeforeningen Legemiddelindustrien (LMI) er imidlertid kritisk til å bruke gebyr for å få bukt med legemiddelmangel, og mener dette i liten grad vil løse problemet.

– Vi deler politikernes bekymring om det stadig økende antall tilfeller med legemiddelmangel, og vil understreke at det er et prioritert område for oss i legemiddelindustrien. Våre medlemmer har alt å tape på slike mangelsituasjoner. Det kan gå ut over pasientene, de får ikke solgt legemidlene sine og det går ut over omdømmet til bransjen. Våre medlemmer vet også at tidlig varsling er viktig, og de gjør sitt beste for å varsle i god tid, sier seniorrådgiver Erling Ulltveit i LMI:

– Vi er imidlertid kritisk til helseministerens tanker om å innføre et overtredelsesgebyr. Dette mener vi ikke vil hjelpe noe på situasjonen. Firmaene taper som nevnt på ikke å få solgt, og har alt å tjene på å levere. Et gebyr vil neppe avhjelpe situasjonen all den tid den som blir ilagt gebyret ikke nødvendigvis sitter på informasjon om mangelen i tide. Det kan allerede være svak lønnsomhet i legemidler der det er mangelsituasjoner. Et gebyr på toppen av det hele, vil ikke bedre situasjonen.

Ber myndighetene se på parallelleksport
Helseministerens uttalelser kom i et svar på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland (Ap). Her opplyser statsråden også at Statens legemiddelverk og Helsedirektoratet har fått i oppdrag for 2018 å gjøre en ny gjennomgang av legemiddelberedskapen i Norge.

Ulltveit viser til at parallelleksport fra norske legemiddelgrossister til andre EØS-land også er blant årsakene til legemiddelmangel i Norge, og mener dette bør under lupen.

– LMI har tatt til orde for at de legemidlene som står på beredskapslisten for leveranser til primærhelsetjenesten, og der grossistene får ekstra betalt for å holde to måneders lager, ikke skal kunne parallelleksporteres. Når det nå skal foretas en helt nødvendig gjennomgang av omstendigheter og regelverk rundt legemiddelmangler, er dette også noe som bør settes på dagsorden, sier han.

Enig om internasjonalt samarbeid
Ulltveit peker videre på de mangelsituasjoner i hovedsak skyldes forhold utenfor Norges grenser – nærmere bestemt problemer knyttet til legemiddelproduksjon og distribusjon fra fabrikk. Han forteller at LMI derfor støtter Høies ønske om å motvirke legemiddelmangel gjennom internasjonalt samarbeid.

– Vi er også enige i at eventuelle regelverksendringer, rasjonering og prioritering bør vurderes, sier Ulltveit.

Powered by Labrador CMS