ULIK TILNÆRMING: Dekanene Björn Gustafsson og Frode Vartdal ved henholdsvis NTNU og Universitetet i Oslo. Foto: NTNU/UiO

Legemiddelutvikling på pensum: Slik svarer dekanene

NTNU-dekanen jobber med å få inn innovasjon i grunnutdanningen. UiO-dekanen peker på at studieplanen allerede er stram.

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Nicolas Vaugelade-Baust, lege og ny medisinsk sjef i Novartis, hevder medisinstudenter flest ikke anser legemiddelindustrien som en aktuell karrierevei. Han mener informasjonen om industrien under studiet er mangelfull eller negativt ladet, og etterlyser mer systematisk undervisning om legemiddelutvikling.

Björn Gustafsson, dekan ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU, sier seg langt på vei enig i virkelighetsbeskrivelsen fra Vaugelade-Baust. Blant annet erkjenner han at det i enkelte sykehusmiljøer er skepsis mot å slippe til kommersielle aktører.

– Det er en del av historien at for 15 til 20 år siden hadde leger en helt annen relasjon til legemiddelindustrien. Det var til dels en usunn relasjon hvor legemiddelselskaper for eksempel kunne sponse utenlandsturer for leger og deres pårørende. Nå har nok pendelen svingt litt for langt i den andre retningen. Det er kanskje noen som lever i forestillingen om at det fortsatt er som for 15 år siden. Den medisinske sjefen i Novartis kan ha rett i at enkelte signaliserer denne oppfatningen mot studentene, men jeg mener vi er på vei vekk fra det, sier Gustafsson.

Ikke hørt om innovasjon
Gustafsson opplyser at fakultetet har laget en ny strategi, som fastslår at innovasjon er én av fakultetets kjerneoppgaver. Nå jobber fakultetsledelsen med handlingsplaner for hvordan innovasjon og næringsutvikling skal inn i grunnutdanningen i alle helsefag. Gustafsson tror dette kan løse noe av problemet Novartis-sjefen peker på.

– Vi har studenter som aldri har hørt ordet «innovasjon» før. På Gløshaugen over veien for universitetssykehuset i Trondheim, hvor teknologifagene holder til, kommer de største innovasjonene fra studentene. Jeg tror ikke helsefagstudentene er mindre innovative enn teknologistudentene, så det handler heller om å bygge en kultur. Innovasjon og næringsutvikling skal definitivt bli en del av grunnutdanningene, og vi jobber nå med å finne ut hvordan vi skal få det inn i studiet, sier NTNU-dekanen.

Trykk fra myndighetene
– Blir denne problematikken mye diskutert blant medisindekanene nasjonalt?

– Dette har nok ikke vært så mye diskutert i det nasjonale dekanmøtet, men det har vært et stort trykk fra myndighetene. Innovasjon og å bidra til næringsutvikling er en viktig del av samfunnsoppdraget til universitetene, og det kommer tydelig frem i oppdraget fra Kunnskapsdepartementet. Også fra Helse- og omsorgsdepartementet er det en klar forventning til helseforetakene om å øke helseinnovasjon og kliniske behandlingsstudier, sier Gustafsson.

UiO: Allerede stram studieplan
Frode Vartdal, dekan ved Det medisinske fakultetet ved UiO, sier han har forståelse for ønsket om mer systematisk informasjon om legemiddelutvikling i utdanningen. Samtidig peker han på at studieplanen allerede er stram.

– Det er mange sektorer som har et ønske om å få inn informasjon om sin virksomhet i studiet, inkludert legemiddelindustrien. Men vi må sette en begrensning. Vi har et visst antall timer til rådighet, og hvis ulike samfunnssektorer skulle inn med hver sin egen modul, ville studieplanen blitt fullstendig sprengt, sier Vartdal:

– I tillegg kan det å ta inn ulike interessegrupper i studiet, av og til ha uheldige implikasjoner for vår uavhengighet som universitet. Men for all del: Vi både har, og ønsker å ha, et tett samarbeid med legemiddelindustrien når det gjelder innovasjon og forskning. Jeg opplever dessuten at det er ganske mange leger som blir rekruttert til legemiddelindustrien, så jeg har aldri oppfattet dette som et stort problem.

Powered by Labrador CMS