LMI mener fullmaktsgrensen må høynes

Statsbudsjett for 2020 ble presentert mandag 7. oktober klokken 10, og en rekke punkter i neste års statsbudsjett beskriver endringer på legemiddelområdet.

– Får ikke samme tilgang
Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI), mener det er prinsipielt alvorlig at blant annet migrene- og kolesterolpasienter nå rammes av begrensningene i dagens fullmaktsgrense.

– Hvis du er uheldig å havne innunder en av disse sykdomsgruppene som omfatter svært mange i vårt samfunn, får du faktisk ikke den samme tilgangen som andre til de mest innovative medisinene på markedet fordi prisen overstiger fullmaktsgrensen på 100 millioner kroner.

Bekkemellem peker på at selskapene som står bak legemidlene har hatt flere runder med prisforhandlinger, og mener det er uheldig at lange perioder med forhandlinger ender i manglende statsbudsjettssak.

– Vi håper at Stortinget under sin behandling av dette statsbudsjettet trekker opp noen premisser som ivaretar de politiske målene. Slik det er nå bryter helseminister Bent Høie med sin egen politikk, mener hun, og legger til:

– En annen ting er hva dette vil komme til å koste samfunnet. En prioritering av finansieringen av disse legemidlene vil kunne påvirke økt arbeidsevne, og ikke minst de menneskelige lidelsene disse pasientene opplever.

– Behov for et fleksibelt system
LMI-direktøren mener det ikke er tvil om at fullmaktsgrensen må opp, og at denne illustrerer behovet for et bedre beslutningsgrunnlag og beslutningssystem.

– Vi er opptatt av at Stortinget skal slippe å gjøre enkeltvedtak på enkelte legemidler. Vi har behov for et fleksibelt system som tar høyde for at vi blir flere, og at pasientgruppene endres. Dette må det tas høyde for i finansieringen. Dagens ordninger er beklagelige for pasientene og selskapene som har forsket og utviklet frem disse legemidlene over lang tid. Vi etterspør rett og slett forutsigbarhet, sier hun.

LMI mener også at én etat må få lederansvaret i koordineringen av dette arbeidet.

– I dag er dette for oppdelt. Bent Høie er nødt til å følge opp egen politikk og eksempelvis gi Legemiddelverket et klart ansvar.

Roser satsing på legemiddelmangel og persontilpasset medisin
Til tross for store skuffelser på enkelte områder, mener allikevel Bekkemellem at det er en del positivt å hente ut fra forslaget til statsbudsjett 2020.

– Det er gledelig at regjeringen påpeker betydningen av HelseOmsorg 21 for å bygge helsenæringen. En videreføring av disse rådene er viktig for anerkjenningen av vår industri og vårt partnerskap med offentlige aktører.

Hun trekker også frem videreføringen av bevilgningene til SLV for arbeidet med legemiddelmangel. Det foreslås også 4,4 mill. kroner til oppfølging av tiltak i Nasjonal strategi for persontilpasset medisin (2017–2021), med en samlet bevilgning på vel 30,7 mill. kroner i 2020. Styrkingen skal gå til oppbygging og drift av en nasjonal, anonymisert database over genetiske varianter hos norske pasienter.

– Vi har lenge pekt på behovet for et nytt system som er mer bærekraftig.

– Her leverer regjeringen
131 millioner kroner i økte bevilgninger til Helseanalyseplattformen er et annet positivt vedtak som LMI jubler for.

– Norge har verdifulle, omfattende og unike data, og hvis ikke Norge nå klarer å kommersialisere og hente ut potensialet i disse dataene, finnes det flere europeiske land som kan tilby det samme. Dette er ferskvare. Denne klare satsingen gir et viktig verktøy for regjeringen i arbeidet med den kommende handlingsplanen for kliniske studier, og vil gjøre Norge mer attraktivt for kliniske studier i fremtiden. Her leverer regjeringen, fastslår Bekkemellem.