MSDs immunterapi-posisjon styrkes for hver nye indikasjon, mener industrispesialist
– Generelt sett er det alltid en fordel å være «first to market», sier Benedicte Bakke i DNB.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
I høstens kreftanbud ble det klart at MSDs immunterapeutiske legemiddel, PD-1-hemmeren pembrolizumab (Keytruda), var det rimeligste alternativet i behandlingens av malignt melanom, i konkurranse med den andre PD-1-hemmeren, nivolumab (Opdivo).
Deretter godkjente Beslutningsforum pembrolizumab for å behandle avansert ikke-småcellet lungekreft i andrelinje. Beslutningen kom etter at Statens legemiddelverk i sin metodevurdering mente legemiddelet var kostnadseffektivt for å behandle lungekreft.
Statens legemiddelverk skal også metodevurdere nivolumab for behandling av ikke-småcellet lungekreftindikasjoner. Arbeidet med å få legemiddelet på markedet er underveis opplyser Hilde Bech i BMS, i et videointervju til Dagens Medisin Pharma.

– Viktig for posisjonen
Industrispesialist i DNB peker på at det er viktig for legemiddelselskapene at medikamentene blir tatt i bruk og implementert som behandling.
– Det at Keytruda tas i bruk for flere indikasjoner i Norge er viktig for MSDs posisjon i det norske markedet. MSD har et stort utviklingsprogram med hele 16 studier i Norge for 12 typer kreft, som involverer 22 kliniske utprøvningsenheter, sier Benedicte Bakke, seniorrådgiver i International Healthcare Large Corporates International, DNB.
Fordel å bli brukt
Hun fremholder at enhver ny indikasjon selskapet får godkjent, fører til økt bruk av preparatet.
– Legene blir slik bedre kjent med produktet. De blir vant til å bruke det, sammen med sykepleierne som blir vant til å administrere det, slik at infrastrukturen rundt bruken kommer på plass. MSD har en stor utviklingsplan for dette legemiddelet, med mange nye indikasjoner på vei. For hver nye indikasjon som tas i bruk, styrkes posisjonen i markedet, sier Bakke, som har bakgrunn som økonom og tannlege.
Konkurranse?
– Er det en konkurranse om å komme først på banen, mellom legemiddelselskapene som leverer eksempelvis PD-1-hemmere med samme indikasjon?
– Generelt er det alltid en fordel å være «first to market». Da får du en posisjon i markedet ved å bli tatt i bruk. Dersom leger har begynt å bruke et legemiddel i behandlingen av en pasient, er det unaturlig å bytte medikament. Man setter vanligvis ikke pasienten over på en annen behandling, med mindre pasienten ikke har effekt.
– Foretrekker det kjente
Bakke peker også på at det er gunstig at leger blir kjent med å bruke et legemiddel.
– Det er ofte slik at legene foretrekker å bruke noe de kjenner, fremfor noe de ikke kjenner, med mindre det er noe som tilsier at et annet legemiddel skal ha bedre effekt. Man velger det som er det beste for pasienten.
– Hva tror du det betyr omsetningsmessig for MSD i Norge at de fikk godkjent pembrolizumab for lungekreftbehandling?
– Det er vanskelig å gi konkrete tall på hva dette betyr omsetningsmessig, men det er i dag antatt at det er 700 pasienter årlig som er aktuelle for denne typen behandling.
Hun peker på at det er de fem store markedene: Kina, USA, Tyskland, Frankrike og Japan, som antakeligvis er viktigst for MSD.

– Viktig for Drammensregionen
Partner i analysebyrået Menon Economics, Erland Skogli, fremholder at aktivitetsøkning som kan ventes med at pembrolizumab tas i bruk til flere indikasjoner, vil styrke helsenæringen i Drammen.
– Det som er helt sikkert, er at MSD har en betydelig aktivitet i Norge som nå styrkes ytterligere. Selv om det er relativt lite av MSDs årlige investeringer i forskning og utvikling på 56 milliarder norske kroner som gjøres i Norge, har MSD vært en stor og viktig kunnskapsarbeidsplass i Drammen i 40 år og betyr mye for utviklingen av norsk helseindustri, som landets nest største legemiddelfirma, sier Skogli til Dagens Medisin Pharma.
– Med det nye sykehuset i Drammen og utviklingen av helsenæringen i regionen er det selvsagt slik at denne typen kontrakter får positive konsekvenser for MSDs verdiskaping både lokalt og nasjonalt i Norge. MSD representerer en type arbeidsplasser vi trenger flere av i Norge i årene fremover.
Interessekonflikter: Benedicte Bakke og Erland Skogli oppgir ingen interessekonflikter til selskapene MSD eller BMS.