– Myndighetene og industrien må slutte å skylde på hverandre i media

Den nye AbbVie-sjefen peker på erfaringer fra Tyskland, der hun har sett større gjensidig anerkjennelse og samarbeid mellom industri, myndigheter og helsepersonell enn i Norge.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Sist fredag tiltrådte Lena Nymo Helli stillingen som daglig leder for AbbVie i Norge. Den nye AbbVie-sjefen forteller at hun ønsker en plass ved bordet når politikken for fremtidens helseindustri skal utformes.

– Det som er veldig viktig for oss er å bidra til en god politikk for å bygge en norsk helseindustri, og vi ønsker et godt samarbeid mellom aktørene på området. Myndighetene og industrien må slutte å skylde på hverandre i media; det er overhodet ikke konstruktivt, og går ikke ut over andre enn pasientene, sier Helli til Dagens Medisin Pharma.

NY I SJEFSSTOLEN: Lena Nymo Helli er utdannet farmasøyt, og har rundt 20 års erfaring fra industrien – senest to år som business unit manager for immunologi for AbbVie i Tyskland. Foto: AbbVie

– Nå er det bestemt at det kommer en egen stortingsmelding om helseindustri. Har du noen oppfatning om hva denne bør inneholde?

– Det er litt tidlig å svare veldig konkret på, men flere kliniske studier og bedre bruk av helseregisterdata er to temaer jeg er spesielt opptatt av. Mer generelt ønsker vi å bli lyttet til, og få en plass i dialogen om å bygge opp norsk helseindustri.

Peker på Tyskland
Helli kan vise til 20 års erfaring fra industrien, senest i en lederstilling på immunologiområdet for AbbVie i Tyskland. Hun mener blikket utenfra, og kjennskapen til et annet legemiddelmarked, blir nyttig i den nye lederstillingen.

– Det er særlig to viktige ting jeg har med meg tilbake til Norge fra Tyskland. Det ene er at man i Tyskland har et godt samarbeid mellom industrien, myndighetene, akademia og helsepersonell. Det er for eksempel lagt bedre til rette for kliniske studier på sykehusene. Man anerkjenner hverandre som likeverdige partnere, og industrien blir tatt med på råd i større grad enn i Norge, sier Helli:

– Det andre er at man har større oppmerksomhet på rask tilgang. I Tyskland får legemidlene refusjon umiddelbart etter at de er godkjent i EU. Så begynner man å forhandle først etter at pasientene har fått tilgang. Dette handler jo gjerne om legemidler der pasientene har ventet lenge.

– Ønsker du deg en tysk modell i Norge?

– Det finnes fordeler og ulemper med ulike modeller. Det jeg mener er viktig, er å ha med seg slike perspektiver utenfra, og finne en modell som sikrer rask tilgang til de nye innovasjonene. 

Bestselgeren får konkurranse
Om få år ventes selskapets mestselgende produkt, adalimumab (Humira), å få konkurranse fra biotilsvarende alternativer. Allerede har flere biotilsvarende adalimumab-produkter fått EU-godkjennelse. og i 2018 utløper den primære europeiske patentbeskyttelsen til det som er både Norges og verdens mest omsatte legemiddel.

I løpet av 2016 omsatte medikamentet for 378 millioner kroner på det norske markedet, ifølge Farmastats omsetningsstatistikk målt i maksimal apotekenes innkjøpspris (AIP). Til sammenligning hadde AbbVie ifølge den samme statistikken en total legemiddelomsetning på 509 millioner kroner i fjor.

– Hvordan vil AbbVie i Norge møte utfordringen fra biotilsvarende adalimumab?

– Det er en del av markedsdynamikken at patentene går ut etter en periode. Det er helt naturlig, og kommer ikke som noen overraskelse på oss. Det jeg mener vi trenger, er en kunnskapsbasert debatt om biotilsvarende legemidler – særlig når det gjelder ivaretakelse av pasientsikkerheten ved å bytte frem og tilbake. Den delen av debatten synes jeg ikke har kommet godt nok frem.

– Hva skal dere leve av etter Humira?

– Som sagt, kommer ikke dette som noen overraskelse, og vi har hatt god tid til å forberede oss. Vi har en robust pipeline og mye spennende som kommer fremover.

Utfordrer HCV-monopol
For eksempel fikk AbbVie nylig godkjennelse for et nytt legemiddel mot hepatitt C. Medikamentet har blant annet vist effekt på pasienter med virusets genotype 3 – et segment av markedet der selskapet Gilead hittil har hatt monopol med sine behandlinger, og tilgangen til behandling ennå er forbeholdt pasienter med langtkommen leversykdom.

– Hvordan vil dere forberede dere på hepatitt C-anbudet i vinter?

– WHO har satt mål om å utrydde hepatitt C. Det handler ikke bare om legemidler, men også om å finne og å diagnostisere pasienter. Vi vil gjøre vårt for å nå WHO-målet, og jeg tror det dyreste vi kan gjøre er å la være å behandle pasientene. Jeg håper derfor myndighetene vil være åpne for å behandle alle, og det er vårt utgangspunkt, sier Helli. 

– Det er ofte debatt om hvorvidt legemiddelselskapene er flinke nok til å komme myndighetene i møte, når det gjelder å levere god dokumentasjon i tide og tilby priser som begge parter kan leve med. Hva er din tilnærming til den debatten?

– Som sagt, håper jeg at partene kan sette seg ned og komme frem til gode løsninger, og at man slutter å skylde på hverandre. Jeg ønsker å ha denne dialogen og dette samarbeidet, og jeg vil gjøre så godt jeg kan for å få til det.

Powered by Labrador CMS