
– Norge og Sverige er kommet lengst i Norden i å møte utfordringen med nye, dyre legemidler
Slik konkluderer gjennomgang av legemiddelpolitikken i de nordiske landene.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Det nasjonale instituttet for kommuners og regioners analyse og forskning i Danmark har gjort en kartlegging av legemiddelområdet i de nordiske landene. Kartleggingen er gjort i forbindelse med at Nordisk ministerråd ønsker et legemiddelpolitisk samarbeid.
I rapporten heter det blant annet at Norge og Sverige er kommet lengst når det gjelder å håndtere utfordringen med å ta i bruk «behandlingsmessig innovative og høyt prissatte legemidler».
– Det skjer via prioriteringsmodeller basert på kostnadseffektivitetsanalyse. Inntil nå har de øvrige landene fokusert mer på den andre utfordringen – å regulere bruken og stimulere til priskonkurranse mellom behandlingsmessig likeverdige alternativer, skriver forfatterne.
Instituttet trekker videre frem at kostnadseffektivitetsvurderingen i Sverige og Norge brukes som et ledd i prisforhandlingene med legemiddelselskapene:
– Gjennom den helseøkonomiske analysen får helsemyndighetene i Norge og Sverige et grunnlag for å vurdere hvorvidt de får effekt nok for pengene i en situasjon hvor det ikke ellers er et opplagt sammenligningsgrunnlag, heter det i rapporten:
– Kostnadseffektivitetsanalysen kan derfor tjene som et opplegg til prisforhandling, hvor legemiddelprodusentene får anledning til å revurdere sin prissetting i lys av analyseresultatene og den politisk aksepterte grenseverdien. Forhandlingene pågår typisk i fortrolighet mellom myndigheter og produsenter.
I rapporten heter det videre at grenseverdien for betalingsvilje per kvalitetsjusterte leveår i alle de nordiske landene er preget av liten gjennomsiktighet.