NTNU vil bygge bro til industrien

Björn Gustafsson, professor og dekan for Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU, ønsker seg tettere samarbeid mellom helseforskere og næringslivet. Han mener det trengs en kulturendring blant helsepersonell og helseforskere for å bygge opp dette samarbeidet – og dermed oppfylle potensialet for innovasjon og næringsutvikling i helsetjenesten.

– Vi har en visjon om å skape forskning og innovasjon for en bedre verden. Det betyr at vi ønsker å forske på ting som helsetjenesten trenger, både nasjonalt og internasjonalt. Da må vi være tett på der tjenestene ytes, og ikke minst tett på næringslivet – tettere enn vi har vært til nå, sier Gustafsson.

Vet ikke hva innovasjon er
Denne våren fullfører fakultetet arbeidet med sin nye strategi. Blant de foreslåtte målene for innovasjonsarbeidet ved fakultetet, er «styrket samarbeid med næringslivet», «flere kommersialiseringer og nyetableringer fra ansatte og studenter» samt å «utnytte NTNUs spesielle fortrinn i utvikling av helseteknologi».

– Hva kan universitetet gjøre for å skape det samarbeidet du ønsker?

– I Trondheim begynte vi for noen år siden med å lyse ut innovasjonsstipender – det vil si forskningsmidler til prosjekter hvor målet er å oppnå nyskaping, patenter og næringsetablering. Det er ett av virkemidlene for å koble akademia opp mot næringslivet. En annen ting vi kan gjøre, er å involvere helsefagstudentene i innovasjonsarbeid. Vi har hatt en jevn strøm av innovasjoner fra teknologimiljøene ved NTNU, og sivilingeniørstudentene har kontakt med næringslivet nesten fra første dag. Men hvis du spør en sykepleierstudent eller en medisinstudent hva innovasjon er, så kan de ofte ikke svare. Vi kan løfte inn innovasjon i utdanningen i mye større grad enn vi gjør i dag, sier Gustafsson.

Næringsliv ikke farlig
Han peker i den forbindelse på at fakultetet er i gang med å etablere et innovasjonslaboratorium på sykehusområdet i Trondheim.

– Innovasjonslaboratoriet skal drives av studentene, men de må svare på problemer som er definert av helsetjenesten – om hva de som jobber i tjenesten ikke mener fungerer optimalt. Så må man finne løsninger sammen med næringsliv og NTNU TTO («Technology Transfer Office», et selskap som bistår forskere i å kommersialisere forskning som er utført ved universitetet, journ.anm.), og studentene skal få mentorer som har deltatt i næringsutvikling. På den måten viser vi at dette ikke er farlig. Vi ser allerede at studentene er interessert, sier Gustafsson.

Generelt mener dekanen det ligger et potensial i å slippe til den private helsenæringen rent fysisk, ved å leie ut laboratorier og andre forskningslokaler til bedrifter, med kort fysisk avstand til universitetets egne forskningsmiljøer. Samtidig understreker han at alle avtaler som gjøres mellom akademia og kommersielle aktører må være ryddige og transparente.

– Det er blitt samarbeidet godt med næringslivet i mange år, men man har også måttet rydde litt opp i noen forhold som ikke fungerte så godt. Da tenker jeg særlig på leger som ble med legemiddelindustrien på flotte reiser. Slike forhold gjorde at det gode samarbeidet stoppet litt opp, og betyr at det vi gjør nå må være basert på ryddige avtaler og ryddige samarbeidsformer

LMI-direktøren i styret
Som et annet tegn på fakultetets utstrakte hånd mot næringslivet, har dessuten administrerende direktør Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien (LMI) hatt plass i fakultetets styre siden i fjor høst.

– I styret sitter alle de vi samarbeider tettest med. Vi har sykehusdirektøren ved St. Olavs hospital, rådmannen i Ålesund kommune og i Gjøvik kommune, og for meg er det helt naturlig at også næringslivet er representert i styret. Skal vi skape næringsutvikling, må næringslivet med, og det har vært berikende for strategiarbeidet å koble disse aktørene sammen, sier Gustafsson.

– Finnes det politiske grep som må gjøres for å skape tettere koblinger mellom akademia og næringslivet?

– Jeg opplever at det er stor tverrpolitisk enighet om at man ønsker et tettere samarbeid, og jeg tror vi stort sett kan få det til innenfor de rammene som ligger der i dag. Vi må derimot jobbe med kulturen, og skape en kultur hvor man ser at det er stor nytteverdi ved et tettere samarbeid med næringslivet. Ansvaret ligger hos oss, og handlingen må komme fra institusjonene. Jeg tror ikke vi kan legge det ansvaret over på myndighetene.

Unik kobling
LMI-direktør Karita Bekkemellem, og ferskt styremedlem i NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap, berømmer taktene fra fakultetet:

– Nå gjøres det også mye bra i Tromsø, Bergen og Oslo. Men det jeg ser fra Trondheim er et veldig målrettet arbeid for å koble sammen helsetjenesten, akademia og næringslivet for å skape et partnerskap som er helt unikt i norsk sammenheng. Det betyr at man kan peke på de utfordringene som finnes i helsetjenesten, og få inn kommersielle aktører inn på en konstruktiv måte for å finne løsninger, sier Bekkemellem:

– Vi har ikke vært gode nok til å utnytte de fortrinnene Norge har for å skape en helsenæring og få ut verdien som finnes i den norske helsetjenesten. Tilbakemeldingene jeg får fra mine medlemmer er at dette toget kommer til å gå – at Norge ikke lenger kommer til å ha noen fortrinn hvis ikke vi utnytter dem nå.

– Kan fungere overalt
Bekkemellem håper andre offentlige ledere følger eksempelet til helsedekanen ved NTNU, og mener helsenæringen i prinsippet kan involveres på alle nivåer – også i den kommunale helsetjenesten. Hun trekker frem tilgangen til europeiske forskningsmidler som ett av områdene hun mener kan tjene på tettere koblinger mellom helseforskere og industri.

– Norge betaler enorme summer til forsknings- og utviklingssamarbeidet i EU, men norske forskningsmiljøer får en forsvinnende liten andel av denne kapitalen. Jeg håper vi kan realisere en større del av dette potensialet, og det er én av tingene jeg tror vi kan oppnå ved å bygge bånd på en annen måte enn det vi har tradisjoner for i Norge, sier hun.

– Hva håper du å bidra med inn i fakultetsstyret?

– Jeg håper at jeg kan være en budbringer på vegne av det private næringslivet – ikke bare fra legemiddelindustrien, men også på andre områder. Legemidler, diagnostikk og medisinsk teknologi smelter mer og mer sammen, og det er nyttig at disse stemmene blir invitert inn i et slikt forum.