
Nye migrenemedisiner: Kjøpes mest privat på Oslo vest
De nye migrenemedisinene blir nesten bare hentet ut i Oslo, Akershus og Rogaland, viser statistikk i et brev fra legemiddelselskapet Novartis til Helse- og omsorgsdepartementet.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Legemiddelselskapet Novartis skriver i et brev til Helse- og omsorgsdepartementet at den nye CGRP-hemmeren erenumab (Aimovig) i hovedsak selges på apoteker i Oslo og spesifikt på Oslo Vest. Foreløpig har ikke legemidlet refusjon på blåresept. Det innebærer derfor at de som henter den ut betaler selv, eller får dekket kostnadene på annet vis.
Legemiddelet erenumab (Aimovig) har nylig blitt vurdert at Statens legemiddelverk for forhåndsgodkjenning på blåresept, men legemidlet var allerede i salg ved norske apotek fra oktober 2018.
Listeprisen på legemiddelet for en injeksjon er 5452 kroner per injeksjonspenn, som skal settes hver fjerde uke.

Det nye medikamentet er en av flere nye migrenemedisiner kalt CGRP-hemmere. Medisinen er forebyggende for pasienter med kronisk migrene.
Overskrider fullmaktsgrensen
Dagens Medisin har fått innsyn i metodevurderingen til SLV av erenumab, og der heter det:
«Den konfidensielle rabatten tilbudt for den kroniske migrenepopulasjonen er tilstrekkelig til at Legemiddelverket mener at ressursbruken står i et rimelig forhold til nytten gitt alvorlighet og usikkerhet i denne undergruppen av pasienter. Når det kommer til forventede budsjettvirkninger for Folketrygdens legemiddelbudsjett er imidlertid Legemiddelverkets fullmaktsgrense fortsatt overskredet med rabatten. På bakgrunn av dette kan forhåndsgodkjent refusjon ikke innvilges, og saken oversendes Helse- og omsorgsdepartementet.»
Fullmaktsgrensen innebærer at forhåndsgodkjenning på blådresept ikke kan gis, dersom budsjettvirkningene overstiger 100 millioner kroner. Da må saken vurderes av Helse- og omsorgsdepartementet og eventuelt behandles i Stortinget.
En viktig årsak er tilgang på privatpraktiserende nevrolog, men også mulighet for henvisning til nevrolog på sykehus, pasienters kjennskap til systemet og pasientens betalingsevne Jan-Anders Istad i Novartis Norge
Madsen påpeker også ovenfor Dagens Medisin at SLV er usikre på hvordan legene vil forskrive legemidlet.
Uenig med SLV
Novartis mener ikke at kostnaden for å innføre legemidlet til kroniske migrenepasienter vil overskride fullmaktsgrensen, skriver de i brevet.
– Dette er et spørsmål om å anslå antall pasienter. Vi har lagt til grunn data fra Reseptregisteret i våre anslag, og det tyder på at antallet kroniske migrenepasienter er lavere enn SLVs anslag som er basert på estimat fra klinisk ekspert, sier Jan-Anders Istad, sjef for myndighetskontakt i Novartis Norge.
– Vi mener at Legemiddelverket har beregnet budsjettkonsekvensen marginalt over fullmaktsgrensen på grunn av faren for utglidning til en større pasientpopulasjon enn kun kronisk migrene. Det vil si bruk utenfor anbefalte refusjonsvilkår. Men vi vil presisere at vi er helt enig med Legemiddelverket i at å anslå forbruk om fem år er forbundet med usikkerhet.
Viser til naboland
Videre i brevet viser legemiddelselskapet til at Island, Sverige, Finland og Danmark har innført migrenemedisinen.
I Norge har legemidlet vært tilgjengelig på via norske apoteker siden oktober i fjor – og forskrives til pasienter som kan betale selv.

Novartis viser i brevet til salgsstatistikken av legemidlet fra norske apoteker, for å vise hvordan bruken av legemidlet når slår skjevt ut, blant annet geografisk.
«Vedlagte statistikk viser hvor i Norge Aimovig-resepter er hentet ut. Aimovig-reseptene har i hovedsak blitt hentet ut i Oslo-området og spesielt i vestlige bydeler. Det er altså stor geografisk skjevhet i uttak av Aimovig, både nasjonalt og innad i Oslo-området», heter det i brevet.
– En viktig årsak er tilgang på privatpraktiserende nevrolog, men også mulighet for henvisning til nevrolog på sykehus, pasienters kjennskap til systemet og pasientens betalingsevne, forklarer Istad.
Skjevfordelt tilgang på spesialister?
Han viser til at dette er en av grunnene for hvorfor Novartis har foreslått at allmennleger også skal kunne forskrive erenumab.
– Tilgangen på privatpraktiserende spesialister innen nevrologi er skjevfordelt; kun i Osloområdet og i de store byene sør i Norge. Ventetidene til nevrolog på sykehusene er lange. Med tanke på at Legemiddelverket har kommet frem til at helsetapet for pasienter med kronisk migrene er stort og at allmennpraktikere ser de fleste pasienter med migrene, så bør forskrivning kunne skje så nært pasienten som mulig. Novartis mener at medisinske vurderinger skal avgjøre om spesialist skal involveres, ikke økonomiske.
HOD: – Ikke noe nytt
Brevet fra Novartis til Helse- og omsorgsdepartementet inneholder også en rapport utført av Oslo Economics, på vegne av legemiddelselskapet. Rapporten viser til at det er det vil være en produksjonsgevinst på 70-120 millioner ved å innføre behandlingen i Norge.
– Det er ikke noe nytt i brevet fra Novartis. Når det gjelder vektlegging av lønnsomhet for å få folk tilbake i jobb, har Stortinget sluttet seg til at dette ikke skal tas hensyn til i vurderingen av om et tiltak i helsetjenesten skal brukes eller ikke, sier statssekretær Anne Grete Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet til Dagens Medisin.
Hun viser til at det i Prioriteringsmeldingen slås fast at «den økonomiske verdien av det arbeidet som vil utføres ved at en pasient kommer tilbake på jobb skal imidlertid ikke inkluderes i prioriteringsvurderinger i helsetjenesten. Mennesket har verdi i seg selv, ikke i kraft av hva det har gjort seg fortjent til eller kan yte i arbeidslivet.»
– Fullmaktsgrensen er én av flere mekanismer i blåreseptordningen som er satt for å sikre riktige prioriteringer, men også fordi det er ønskelig med budsjettkontroll. I vurderingen av om utgiftene vil overstige fullmaktsgrensen skal Legemiddelverket ta hensyn til usikkerhet, og fare for utglidning av bruken utover refusjonsvilkår. Salgstall viser at Aimovig nå selges for i underkant av 5 millioner kroner (AUP) i måneden på hvit resept. Dette tilsier at de samlede utgiftene vil kunne bli svært høye, og at sannsynligheten for at fullmaktsgrensen vil overstiges i løpet av fem år er høy, konkluderer hun.
– Hva tenker dere om at det hentes ut medikamenter, geografisk skjevt?
– Blåreseptordningen skal sikre lik tilgang, uavhengig av bosted og betalingsevne. Inntil et legemiddel er vurdert og eventuelt prioritert for refusjon, er det imidlertid opp til den enkelte pasient/lege å forskrive behandlingen på hvit resept, sier Erlandsen.
Hun legger til:
– Når Novartis har prissatt legemiddelet tilsvarende en kostnad på 70.000 kroner per år, vil det naturligvis være et spørsmål om økonomi for at den enkelte skal kunne prioritere å betale for dette selv.
– Hvor lenge kan Norge vente med å ta en avgjørelse i saken?
– Aimovig har fått markedsføringstillatelse i Norge på lik linje med andre land i EØS-området, og er dermed godkjent for bruk. Vurderinger av om legemiddelet skal tas i bruk med offentlig finansering er imidlertid ulik fra land til land. I Sverige er det gitt tidsbegrenset refusjon i påvente av nye data, i Danmark er det innført til et lite antall brukere, og flere land, blant annet Storbritannia, har sagt nei til å finansiere legemiddelet.
– I Norge har vi et regelverk som sier at ingen nye legemidler skal tas i bruk uten at det er gjort en vurdering opp mot prioriteringskriteriene. I tillegg har vi en fullmaktsgrense som gjør at innføring av legemidler med svært store konsekvenser for legemiddelbudsjettet, er et så stort prioriteringsspørsmål at det må løftes til Stortinget.