
«Oppdrag utført» for den avtroppende Bayer-toppen
Thomas Ramdahl har ingen konkrete oppdrag som venter, men håper å kunne bidra med støtte til selskapene som vil bli «det nye Algeta».
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Etter å ha overtatt sjefsstolen for Algeta i 2001, og ledet selskapet gjennom fusjonen med Bayer i 2014, går Thomas Ramdahl av som landssjef i Bayer i slutten av denne måneden. Algeta fikk stor oppmerksomhet for utviklingen av Xofigo – et radioaktivt legemiddel som angriper kreftsvulster ved hjelp av alfa-stråling, og som i dag er blant den tyske legemiddelgigantens seks høyest prioriterte produkter globalt.
– Nå har jeg jobbet med dette legemiddelet i 17 år, og én gang må det si stopp. Nå er det så mange andre som har jobbet mye med produktet, og som kjenner teknologien veldig godt. Teknologien er også blitt veldig stor i Bayer, så på mange måter føler jeg nå at det er «oppdrag utført» for min del, sier Ramdahl til Dagens Medisin.
– Hva skal du gjøre nå?
– Det spør alle om, egentlig. Den første planen er en lang ferie med min kone. Etter det har jeg ingen konkrete oppgaver som venter på meg. For første gang i livet skal jeg på ferie uten å vite hva jeg skal gjøre etterpå. Men jeg håper å bidra inn mot biotek og pharma på én eller annen måte. Det jeg har vært med på – å bygge opp et lite selskap, lede det gjennom en børsnotering, og inngå partnerskap med et stort selskap – det er det ikke mange som har vært med på helt fra begynnelsen her i Norge. Jeg tror jeg kan hjelpe til, og støtte de selskapene som håper å gå gjennom det samme.
Bransjen opptatt av radiofarmaka
Under et avskjedsarrangement i Bayer tidligere denne måneden, uttalte direktør Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien at Algeta-historien «er blitt en suksesshistorie for hele legemiddelindustrien i Norge».
– Hvilke ringvirkninger mener du Algeta-historien har hatt utenfor Bayer?
– I bransjen, også internasjonalt, er det blitt veldig mye mer oppmerksomhet på radiofarmaka. Før var det stort sett noe man holdt på med i nede kjelleren på sykehusene. Nå er det mange selskaper som satser både på alfa-emittere og beta-emittere. Det er blitt trigget en ny interesse for feltet, og radiofarmaka har gjenoppstått som en betydelig behandlingsmodalitet. Jeg velger å tro at det er inspirert av suksessen til Algeta, sier Ramdahl.
– Ser du politiske ringvirkninger ved historien om Algeta?
– Algeta-suksessen har vært veldig synlig, og vi har hatt statsråder og andre politikere på besøk for å spre budskapet og fortelle om hvordan legemiddelutvikling foregår. Historien om Algeta fortelles ofte som om selskapet ble stiftet av to gründere, og så ble det solgt til Bayer. Men all den utviklingen som skjer i mellomtiden, krever mange dyktige personer og mye arbeid. Det har vi snakket mye med politikere om, og det tror jeg har dryppet sakte inn hos dem.
Formueskatt og kliniske studier
Han peker på at det i mellomtiden er blitt lansert en legemiddelmelding fra regjeringen, og at det til våren er varslet en egen stortingsmelding om helseindustrien.
– Hvilke forventninger har du til helseindustrimeldingen?
– Jeg tror ikke man skal ha altfor store forventninger, men jeg håper den sier noe om tidlig støtte til små selskaper, og hvordan slike selskaper skal få finansiering tidlig i utviklingen. Så er det kanskje å dra det litt langt å håpe at det skal stå noe om formueskatt for gründere. Men det er et problem at det sitter gründere og må betale formueskatt for bedrifter som er verdt mye på papiret, men som mest sannsynlig ikke kommer til å lykkes. Dette er penger de i alle fall ikke får tilbake hvis selskapet går under, sier Ramdahl:
– Så håper jeg meldingen peker på viktigheten av kliniske studier. Jeg jobbet i legemiddelindustrien på 90-tallet, og allerede da snakket man om behovet for å ha egne enheter på sykehusene som skulle jobbe med klinisk utprøving. Det blir ofte en ekstraoppgave som legges på legene. Kliniske studier er mye jobb, og gir et stort skjemavelde, som leger ofte ikke har tid til. Gir man sykehusene ressursene til kliniske studier tidlig, betyr det også at pasienter får tidligere tilgang til nye legemidler, og det kan stimulere hele bransjen til utviklingsarbeid i Norge.
«Legemiddelutvikling er et sjansespill»
På tross av at det i flere år har vært snakk om hvilket selskap som skal bli «det nye Algeta», vil ikke Ramdahl uten videre fastslå at en ny suksesshistorie er på overtid.
– Legemiddelutvikling er et sjansespill, og det er ofte tilfeldigheter som avgjør. I utgangspunktet må du ha substanser som virker. Har du gode vitenskapelige resultater, blir det selvfølgelig mye enklere å få finansiering. Det er ikke lett å oppdage nye behandlingsprinsipper. Dette er noe legemiddelindustrien bruker enorme summer på, men de kan like gjerne oppstå på universitetslaboratoriet som på industrilaboratoriet, sier han.
– Hva kan legemiddelbransjen selv gjøre annerledes for å tilrettelegge for nye Algeta-historier?
– Det er ofte i universitetene og forskningsmiljøene at kimen til de gode ideene kommer. Det er en trend at bransjen nå ser mer og mer utenfor sitt eget hus. Men det krever at det blir en mer kommersiell ånd over universitetene. Da må man kanskje ha en annen innretning på kurs og studier, og det er et politisk spørsmål. Man kan uansett ikke bare bestemme seg for at vi skal få 15 nye selskaper som Algeta. Det krever et jevnt trykk på gasspedalen gjennom mange, mange år, hvis dette skal bli en stor næring i Norge.