Opplever salgssuksess med ny MS-medisin
Salget av kladribin går bra i Norge, ifølge leverandøren Merck. Samtidig varierer salget geografisk i Norge, opplyser Renée Christine Tunold.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Legemiddelet kladribin (Mavenclad) ble godkjent for bruk for pasienter med høyaktiv attakkvis multippel sklerose ved Norske sykehus av Beslutningsforum i april 2018.
Etter det har legemiddelet solgt godt i Norge, tall fra reseptregisteret viser at det i perioden mellom 1. mai og frem til 31 august var utlevert over 1000 tabletter til 81 individer. Omsetningen var da på 27,4 millioner kroner i henhold til legemidlets makspris.
Ved utgangen av november 2018 opplyser legemiddelselskapet Merck i Norge at salget ligger på 44 millioner.
– Vi beregner at kladribin allerede har blitt tatt i bruk av rundt 170 pasienter i Norge, og dermed må sies å ha blitt godt mottatt av de norske nevrologene, uttaler Renée Christine Tunold, regionssjef for Merck i de nordiske landene og Nederland.
Hun presiserer imidlertid at statistikken tar utgangspunkt i makspris og ikke viser den reelle omsetningen, ettersom den rabatterte LIS-prisen er konfidensiell.
– Definitiv suksess
– Dette er definitivt en suksess. Dersom man sammenligner sitasjonen med andre land i Europa, så er pasienttallet sett i forhold til populasjon høy.
– Hovedgrunnen til denne mottakelsen mener vi er basert på Mavenclads gunstige effekt- og sikkerhetsprofil, samtidig som noen få dager med tablettbehandling og minimale monitoreringskrav anses som enkelt og praktisk sammenliknet med andre tilgjengelige MS-medikamenter.
Merck-sjefen mener Norge er spesielt innovasjonsvennlig for å ta i bruk medikament til kroniske lidelser.
– At Norge er gode på å ta i bruk nye innovative medikamenter ser man for eksempel innenfor MS-behandling, hvor det finnes mange behandlingsalternativer. Det er viktig, ettersom sykdommen utarter seg så forskjellig hos hver enkelt pasient og derfor muliggjør individuell tilpasning av behandling.
Skal vare fire år
Medikamentet medisineres slik at pasientene får fem dagers behandling i to omganger med 4 ukers mellomrom. Deretter gjentas behandlingen etter et år med vedvarende effekten i år tre og fire uten behandling.
Ifølge Tunold tar snittpasienten tolv tabletter på et år. Hun presiserer at doseringen er vektjustert individuelt og fremholder at det relativt korte medisineringsregimet kan gjøre det lettere for pasienter å etterleve behandlingen.
– Dette betyr at pasienter som lever med MS potensielt kan leve livene siden i lange perioder uten å stadig bli minnet om at de lever med en kronisk og alvorlig sykdom, samtidig som dette i kombinasjon med minimale monitoreringskrav kan føre til reduserte kostnader ved helseforetakene.
– Vi er glade for tilbakemeldinger om at medikamentet virker i tråd med det som er demonstrert i kliniske studier. Vi har ikke fått beskjed om noen uventede hendelser, og vi har fått god tilbakemelding fra klinikere.
Off label-påvirking?
Utover godt salg, er det imidlertid store geografiske forskjeller i salgsstatistikken, forteller Tunold.
– Det har vært oppmerksomhet rundt off label bruk av rituksimab noen steder i landet. Vi ser at kladribin ikke tilbys like hyppig ved alle klinikker – og dette vet vi har en sammenheng med off label-bruk, sier Tunold.
– Fra salgstallene ser vi at Bergen og Trondheim har ikke tatt medikamentet noe særlig i bruk, utdyper Tunold.
Dagens Medisin har fulgt saken om off label-bruk innen MS-behandling inngående. Les mer om saken hvorfor noen av legene er kritiske til off label bruk og om hvordan bruken av off label behandling kan ha prinsipiell betydning.