«Overraskende» at Sykehusinnkjøp er forsinket med anbud som belønner miljøansvar

I mars ble det kunngjort at Sykehusinnkjøp tok sikte på å utlyse anbudskonkurranse som premierer miljøvennlig legemiddelproduksjon fra i høst.

Nå fremkommer det at dette arbeidet er forsinket, fordi det ifølge Sykehusinnkjøp har vist seg mer komplisert enn først antatt. På grunn av forsinkelsen kan innkjøpsforetaket ikke utelukke at miljøhensyn i første omgang kun brukes som kvalifikasjonskrav, snarere enn som tildelingskriterium.

LMI-representant overrasket
Ifølge Morten Tangnes, direktør for Pfizer Essential Health og leder av Legemiddelindustriens (LMI) miljøgruppe, er det positivt at Sykehusinnkjøp fremdeles jobber for å holde den opprinnelige tidsplanen. Han mener likevel det er overraskende at saken har skapt såpass hodebry i foretaket.

– Vi er litt overrasket over at juristene i Sykehusinnkjøp mener det er vanskelig å sikre likebehandling hvis man bruker miljøhensyn som tildelingskriterium. Erfaringer fra Sverige viser at det er dette som trengs hvis man vil belønne dem som kan vise at de tar hensyn til miljøet, sier Tangnes.

Avgjør ikke anbudsvinner
Dersom miljøhensyn kun skal brukes som kvalifikasjonskrav, betyr det at selskapene må dokumentere at de oppfyller miljømessige minimumskrav hvis de vil delta i anbudskonkurransen, men at det ikke kan brukes til å avgjøre hvilken leverandør som får tilslaget.

Miljøhensyn som tildelingskriterium innebærer derimot at alle kan delta i konkurransen, men at selskaper som kan dokumentere at legemiddelproduksjonen foregår miljøvennlig, får et fortrinn når kontrakten skal tildeles.

Ønsker internasjonal lederrolle
LMI har vært en pådriver for at miljøhensyn skal brukes som tildelingskriterium – nettopp fordi foreningen ønsker å belønne selskaper som kan dokumentere at de produserer miljøvennlig, snarere enn å utelukke selskaper som er mindre gode. Ifølge Tangnes er det vesentlig at miljøhensyn tas i bruk som tildelingskriterium raskest mulig.

– Vi mener det er ved å bruke miljø som tildelingskriterium, at selskapene får insentiver for å endre praksisen sin. Det er det som kommer til å vekke oppsikt internasjonalt, og det er det som kommer til å få andre land til å se til Norge og begynne å gjøre det samme selv, sier han.

Tangnes peker på svenske erfaringer, der miljøhensyn er tatt i bruk som kvalifikasjonskrav. Ifølge den svenske legemiddelindustriforeningen LIF har dette ikke ført til at selskapene har endret praksis.

Peker på leveringssikkerhet
Han viser for øvrig til det såkalte basisanbudet til Sykehusinnkjøp divisjon legemidler. Her har leveringssikkerhet i flere år vært et kriterium, som skal være 20 prosent avgjørende for hvem som får kontrakten.

– Vi mener dette er en svært relevant parallell, som viser at det er mulig å bruke et kvalitativt tildelingskriterium, basert på dokumentasjon vi sender inn. Dette gjøres helt transparent, og vi er ikke kjent med at dette har ført til rettsaker eller klager. På samme måte mener vi Sykehusinnkjøp bør kunne vurdere dokumentasjon som viser hvilke miljømessige risikominimeringstiltak firmaene gjør ved produksjonslokalene sine, sier Tangnes.