Politiske signaler om strengere innovasjonskrav til sykehusene

På bakteppet av at omfanget av kliniske studier i Norge og i Europa for øvrig har vist en nedadgående trend de siste årene, har det vært et uttalt mål fra helseminister Bent Høie (H) å snu trenden.

I en politisk debatt under Legemiddelindustriens (LMI) møte om kliniske studier påpekte Maria Bjerke, politisk rådgiver i Høyres stortingsgruppe, at sykehusene i liten grad måles på kliniske studier og innovasjon. Hun mener dette er én av forklaringene på at antallet kliniske studier ikke er høyere.

«Jobber i siloer»
– Det er allerede i oppdragsdokumentene i dag nedfelt at helseforetakene skal ha et bedre samarbeid med næringslivet, og at de skal sørge for innovasjon, uttalte Bjerke under debatten:

– Grunnen til at dette går litt tregt, er at alle miljøene jobber i siloer. Hvert helseforetak og hvert universitet får sine oppdragsdokumenter hvor målene er spesifisert. Det blir det det viktigste for alle – å oppfylle de målene. De blir ikke målt nok på innovasjon i dag. Kliniske studier gir ikke noe særlig penger tilbake til helseforetakene. Man blir målt på publiseringspoeng, og ikke noe mer enn det. Det er absolutt verdt å se på hvordan man kan stimulere til en økning i klinisk forskning.

Programfestet innovasjon
I Høyres nylig vedtatte partiprogram har partiet trukket ut helsenæring som et nytt næringspolitisk satsingsområde. Som ett av fem punkter, fastslår Høyre at partiet vil «sørge for at innovasjonspotensialet ved kliniske studier i helseforetakene utnyttes bedre».

– Vi har ikke hatt en kultur i Norge for at sykehusene også skal drive med innovasjon. Vi må få ut innovasjonspotensialet i de kliniske studiene. Det krever at man har en tillit til næringslivet: Man må stille lokaler til disposisjon, og man må stille utprøvingsutstyr til disposisjon, når industrien banker på døren og spør om de vil være med, sa Bjerke.

Mer samlokalisering
Bjerke trekker også frem samlokalisering mellom sykehus, universiteter og næringsliv som et sentralt grep for å skape helsenæring og -innovasjon.

– Oslo har kommet ganske godt i gang med å samlokalisere universitet, sykehus og industri. Jeg tror det blir kjempeviktig i fremtiden, spesielt når vi skal bygge nye sykehus, at vi sørger for at helseforetakene samarbeider med næringslivet, og setter av arealer for at næringsliv og industri også kan etablere seg der. Og vi må for guds skyld tenke på at det må ligge i nærheten av universiteter. Vi har et eksempel i Østfold der det ligger langt ute på et jorde, og det mener jeg og Høyre ikke er en god taktikk for fremtiden, hvis vi skal sørge for at denne næringen kommer i vekst, uttalte Høyre-politikeren under debatten.

Lovpålagt forskning
Stortingspolitiker Ruth Grung i Arbeiderpartiet etterlyste en kultur der helsetjenesten meritterer forskning, samarbeid med industrien og opprettelsen av nye virksomheter. Hun erklærte seg dessuten positiv til at klinisk forskning blir en lovpålagt oppgave for spesialisthelsetjenesten.

– Hvis det enten blir lovpålagt, eller helt tydeliggjort som en del av samfunnsoppdraget man har, så har man legitimiteten, og det er noe man blir målt på. Det tror jeg vi er enige om at ville hjelpe et godt stykke, uttalte Grung under debatten.