Prisforskjeller er slående og uberettigede, mener OECD

Organisasjonen OECD, som samler høyt utviklede land over hele verden, peker på «slående» og «i det minste delvis uberettiget» prisvariasjon, både mellom land og innad i land, som en kilde til unødvendig pengebruk i helsevesenet.

Det kommer frem i rapporten «Tackling Wasteful Spending on Health», der hensikten nettopp er å peke på hvordan OECD-medlemmene kan unngå å bruke unødig mye penger på helse.

Peker på monopoler
– Variasjoner mellom land ser ikke ut til å la seg forklare av forskjeller i nasjonal inntekt målt i kjøpekraft og/eller gjennomsnittslønn, skriver OECD i rapporten.

Organisasjonen viser blant annet til en nylig gjennomgang av listeprisen for hepatitt C-legemiddelet sofosbuvir/ledipasvir (Harvoni) i ulike land, som konkluderer med at prisforskjellene blir større, snarere enn mindre, idet man kontrollerer for kjøpekraft.

Rapporten peker blant annet på absolutte eller tilnærmede monopoler som en kilde til unødig hye legemiddelpriser, og at større innkjøpere har større muligheter for å presse ned prisene enn mindre innkjøpere, enten de er sykehus, offentlige myndigheter eller private forsikringsselskaper.

Anbefaler større enheter
Organisasjonen anbefaler dermed at innkjøpere går sammen og danner større innkjøpsenheter. Rapporten peker på innkjøpssamarbeidet mellom norske sykehus som et eksempel til etterfølgelse:

– I mer enn to tiår har Danmark og Norge operert med ett enkelt innkjøpsorgan hver for sykehuslegemidler (inkludert legemidler for hjemmebehandling), og rapporterer om årlige innsparinger på mellom 30 og 60 prosent, sammenlignet med listepriser eller gjennomsnittlige grossistpriser i en gruppe omkringliggende land, heter det i rapporten.

Blant styrkene til det norske legemiddelinnkjøpssamarbeidet peker OECD på at sykehusene ikke er juridisk forpliktet til å ta i bruk ett legemiddel fremfor et annet, og at klinikere står sentralt i beslutningstagningen.