Så mye falt Harvoni-salget etter LIS-anbudet i fjor

I 2016 arrangerte helseforetakene for første gang anbudskonkurranse for direktrevirkende antivirale legemidler mot hepatitt C. 1. mars i år utløp dermed den første avtaleperioden for innkjøp av slike medikamenter.

Fra 20 til 1,3 millioner
I 2015 var Gileads kombinasjonspille sofosbuvir/ledipasvir (Harvoni) blant de virkelig store bestselgerne på det norske markedet, med en samlet omsetning på 286,5 millioner kroner, ifølge Apotekforeningens salgsstatistikk.

I kjølvannet av at legemiddelet ikke ble foretrukket behandling for pasienter med virusets genotype 1 – et segment som utgjør rundt 40 prosent av pasientene i Norge – har salget falt betydelig. Det kommer frem av statistikk fra Sykehusinnkjøp, som Dagens Medisin Pharma har fått innsyn i.

Mens sykehusene i mars 2016 brukte mer enn 20 millioner på legemiddelet, lå utgiftene kun på 1,3 millioner i februar 2017, viser statistikken. Samlet sett brukte helseforetakene 74 millioner kroner på legemiddelet i avtaleperioden.

80 millioner kroner
I samme periode brukte sykehusene mer enn 80 millioner kroner på den foretrukne behandlingen for genotype 1-pasientene – behandlingsregimet fra AbbVie bestående av pillene ombitasvir/paritaprevir/ritonavir (Viekirax) og dasabuvir (Exviera).

Dette regimet ble knapt nok omsatt på det norske markedet overhodet i forkant av det første LIS-anbudet.

Nedgang for Sovaldi
Hva gjelder de øvrige legemidlene som inngikk i anbudskonkurransen for hepatitt C-medikamenter, brukte helseforetakene 165 millioner kroner på Gileads sofosbuvir (Sovaldi), og 64 millioner på Bristol-Myers Squibbs daklatasvir (Daklinza), i perioden mars 2016 til februar 2017.

På Gileads nykommer sofosbuvir/velpatasvir (Epclusa) brukte sykehusene 34 millioner kroner, mens utgiftene var 2,3 millioner til Janssens simeprevir (Olysio) og 882.000 kroner på årets anbudsvinner grazoprevir/elbasvir (Zepatier).