I sitt høringssvar til forslag om nye forskrifter for medisinsk utstyr og in vitro-diagnostisk medisinsk utstyr understreker Legemiddelverket at det nye regelverket vil kreve økt personellressurser. – Innebærer opp mot 15 årsverk mer enn dagens bemanning på området, sier de til DM Pharma. Foto: Per Corneliussen

SLV: Nye forordninger krever opp mot 15 flere årsverk

Legemiddelverket mener forslaget til ny lov og forskrift om medisinsk utstyr vil gi myndigheten betraktelig flere oppgaver, og at det øker behovet for flere ansatte.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Petter Alexander Strømme, lagleder for Medisinsk utstyr i Legemiddelverket. Foto: Legemiddelverket

Det kommer frem i Legemiddelverkets høringssvar til forslag om ny forordning om medisinsk utstyr og forordning om in-vitro-diagnostisk medisinsk utstyr. Høringsfristen var 23. august.

Krever økt internasjonalt samarbeid
Ifølge Legemiddelverket forutsetter implementering av et nytt regelverk samarbeid og styring både nasjonalt og internasjonalt. Blant annet trekker de frem økt samarbeid med andre medlemsstater og Europakommisjonen. Tilsyn med medisinsk utstyr på det norske markedet og nye krav til f.eks. importører og distributører vil ifølge SLV kreve et økt samarbeid med tollmyndighetene.

«Regelverkspakken vil som kjent medføre større arbeidsbyrde for Statens legemiddelverk og det vil bli et særskilt behov for betydelige flere personelle ressurser for å kunne oppfylle myndighetskravene», skriver de.

– 15 årsverk mer enn dagens bemanning
Petter Alexander Strømme, lagleder for Medisinsk utstyr i Statens Legemiddelverk, påpeker at forordningene fastslår at kompetente myndigheter skal ha tilstrekkelig ressurser for å kunne løse arbeidsoppgavene. Gjennom samarbeid i de nordiske landene og EFTA er det laget en modell for å beregne ressursbehovet som følger med forordningene.

Fakta om nye forordninger:

I slutten av mai sende Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ut forslag til ny lov og forskrift om medisinsk utstyr på høring.Endringene kommer som følge av gjennomføringen av EU-forordning 2017/745 om medisinsk utstyr og EU-forordning 2017/746 om in vitro-diagnostisk medisinsk utstyr i norsk rett.Formålet med de nye forordningene skal være å sikre at medisinsk utstyr er trygt når det plasseres på markedet samtidig som det nye regelverket skal fremme innovasjon av medisinsk utstyr.Forordningene tredde i kraft 26. mai 2017, og prosessen med å innlemme forordningene i EØS-avtalen er igangsatt.Det tas sikte på samme frist for anvendelse i Norge som i EU. Det vil si 26. mai 2020 for forordning (EU) 2017/745 og 26. mai 2022 for forordning (EU) 2017/746.Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet

– Ved bruk av denne modellen anslår Legemiddelverket at ressursbehovet for innføringen av de nye forordningene å være omtrent 27 årsverk. Det innebærer opp mot 15 årsverk mer enn dagens bemanning på området. Den rettslige implementeringen av regelverket i ny norsk lov og forskrift er noe HOD står for, skriver han i en e-post til DM Pharma.

Han skriver videre at innføringen av forordningen spesielt vil kunne føre til økte oppgaver innen markedstilsyn, vurdering av sviktmeldinger (vigilance) og vurdering av klinisk dokumentasjon (klinisk evaluering/ytelsesevaluering samt klinisk utprøving/ytelsesundersøkelse).

– Som eksempel kan også nevnes reguleringen av IVD-feltet (in vitro-diagnostikk red.anm.). Veien inn til persontilpasset medisin, presisjonsmedisin, vil ofte gå gjennom en IVD-test, dermed vil companion diagnostics komme til å bli sentralt fremover.

Mener innovasjon er ivaretatt
– Bransjeorganisasjonen for medtek-produsentene i Norge har i sitt høringssvar påpekt at forslaget til nytt regelverk vanskelig kan fremme innovasjon. Hvordan vurderer Legemiddelverket innovasjonsaspektet?

– Fra Legemiddelverkets side tenker vi at videreføring av prosessen med markedstilgang med CE-merking (informasjon til myndighetene om at sikkerhetskravene er oppfylt red.anm.) og at produsenten skal samsvarsvurdere om sikkerhetskravene i regelverket er oppfylt bidrar til at utstyr kan komme sikkert og raskt på markedet, skriver Strømme.

Han mener også at det nye regelverket vil gjøre det administrative lettere for markedsaktørene.

– For eksempel skal registrering av utstyr og produsenter i fremtiden gjøres i EUDAMED (European database on medical devices) og ikke meldes inn til nasjonale registre i de ulike medlemslandene.

Powered by Labrador CMS