SLV sentrale i europeisk HTA-samarbeid

Onsdag 27. februar avholdt Legemiddelverket et oppdateringsmøte om FINOSE og European Network for Health Technology Assessment (EUnethHTA), et finsk-norsk-svensk og et europeisk samarbeid om metodevurderinger (HTA) av legemidler.

Frivillige nettverk

Allerede i 2004 påpekte EU-kommisjonen viktigheten av å få på plass et bærekraftig europeisk nettverk for utarbeidelse av HTA-er.  I etterkant har det blitt etablert HTA-nettverk på tvers av europeiske land for å sikre kvaliteten i vitenskapelig dokumentasjon.

– Vi er 80 land og partnere med i EUnetHTA. Vi er blitt veldig etablerte, til tross for at dette er frivillige samarbeidsnettverk. Vi har en arbeidsplan i samarbeid med EMA frem til 2020, og vi skal drive felles vitenskapelig rådgivning til produktutvikling som utføres av industrien, sa Krystyna Hviding fra Legemiddelverket, som har jobbet tett opp mot EUnetHTA.

Kan påvirke veien videre

Det første EUnetHTA-samarbeidet ble startet opp i 2009, men norske legemiddelmyndigheter ble ikke deltakende i samarbeidet før i 2016. Da ble de en del av Joint Action 3 (2016-2020). De to tidligere Joint Action-prosessene har vist at de europeiske landenes HTA-organisasjoner kan samarbeide godt, og gjennom Joint Action 3 jobbes det for å etablere en permanent HTA-arbeidsstruktur for Europa.

– Det var et klokt valg, for da visste vi hva vi ville gå inn for. Det er nå klarere hvilken vei vi går, og vi har mulighet til å være med på å påvirke veien videre, sa Hviding.

Ønsker varig HTA-samarbeid

I Joint Action 3 leder Folkehelseinstituttet Work Package 4, og sammen med Legemiddelverket er de med på å utvikle et prosjekt for å identifisere legemidler som egner seg for europeisk vurdering.  EUnetHTA-samarbeidets definerte mål har vært å skape en varig modell for HTA-samarbeid etter 2020, når prosjektarbeidet avsluttes.

– I mai 2020 avsluttes Joint Action 3. Men mange av målene vi setter oss for samarbeidet går lenger frem i tid, og vi jobber i økende grad for å forbedre kvalitet i prosessene frem til og etter 2020.

– Sparer ressurser på sikt

Hviding mener det er viktig at krav og forventinger til samarbeidet samkjøres, og at aktørene har samme forståelse av hvilke resultater man kan forvente av å få gjort metodevurderinger gjennom EUnetHTA-samarbeidet.

– Ulike land kan ha ulike metodologiske innfall, og vi vet hvilke forskjeller som finnes mellom de ulike landene og hvorfor disse forskjellene er der. Det vi håper å få til med dette samarbeidet er å dele på arbeidet og bruke fellesproduserte metoder. Det vil spare ressurser på sikt for alle parter, sa hun, og la til:

– Vi vil unngå duplisering av arbeid, og dette vil igjen føre til raskere innføring av nye legemidler. Det er hovedmålet med arbeidet.

– Bedre tradisjon for samarbeid

Arbeidet med EUnetHTA krever ifølge Hviding mye tid og ressurser fra Legemiddelverket.

– Men vi håper at vi med tiden kan påvirke retningen i EUnetHTA. Vi er åpne for innspill fra industrien, og vi har nasjonalt en bedre tradisjon for samspill med industrien enn man har i mange andre land i Europa, sa hun.

Hviding mener legemiddelselskapene sikres forutsigbare og konsistente prosesser ved å sende sine legemidler gjennom EUnetHTA-samarbeidet.

– Samarbeidet sikrer samme kvalitetskrav til sluttproduktet for alle land, og gjør det mulig å starte nasjonale HTA-prosesser tidligere enn før.