SLV: – Usikre på hvordan legene vil forskrive

Legemiddelet erenumab (Aimovig) har nylig blitt vurdert at Statens legemiddelverk (SLV) for forhåndsgodkjenning på blåresept.

Statens legemiddelverk har vurdert at å innføre legemidlet på blåresept vil føre til at kostnadene overskrider 100 millioner.

Det vil si at legemidlet går over fullmaktsgrensen, hvilket medfører at ikke SLV lenger har myndighet til å gi forhåndsgodkjenning og må sende saken videre til Helse- og omsorgsdepartementet.

Legemidlet er en av flere nye migrenemedisiner som virker forebyggende ved å hemme CGRP (calcitonin gene-related peptide).

– Fornuftig vurdering
– Hvorfor har dere vurdert legemidlet til å overskride fullmaktsgrensen?

– Det er en formell beslutning å sende saken til Helse- og omsorgsdepartementet for eventuell stortingsvurdering. Vi har ikke fullmakt til å innvilge blåresept når kostnadene blir over 100 millioner, sier Steinar Madsen, medisinsk fagsjef i Statens legemiddelverk.

– Og det er fornuftig, legger han til.

100 millioner kroner har betydning for det totale helsebudsjettet.

– Det som selvfølgelig er problematisk med erenumab, er at det har effekt hos noen og ikke effekt hos andre. Slik som det forøvrig er med andre migrenemedisiner også, sier han.

Hvor skal grensen gå?
Madsen forklarer at legemidlet er godkjent for pasienter med over 4 anfall i måneden. Legemiddelverket har vurdert det slik at legemidlet kan være kostnadseffektivt om man er litt mer restriktiv med bruken enn indikasjonen.

– Vi anerkjenner at legemidlet kan være kosteffektivt hvis det brukes på den gruppen som har de største plagene. Da blir det store problemet hvor skal man sette grensen og blir den respektert av leger og pasienter? Og det er klart at hvis alle pasienter med fire anfall skal bruke medisinen, så utgjør det en veldig stor gruppe pasienter. Vi har prøvd å sette en grense som er fornuftig i krysningen mellom virkning og kostnader, sier Madsen og viser til at grensen kan gå på femten migrenedager i måneden.

Prispolitikk og konkurranse
– Novartis har valgt å legge seg på en prispolitikk som gjøre at eventuell innføring vil bli utsatt, sier Madsen og hinter til at prisen de har lagt seg på, er for høy.

– Dette er et valg de har gjort, men medfører at dette vil løpe ut i tid fordi det må gjennom en normal budsjettbehandling og da kan det ikke komme før i 2020.

Han viser også til at det vil bli konkurranse.

– Nå er det tre godkjente legemidler her, så vi håper da at det snart blir en konkurranse som vil presse prisene ned. De har jo alle samme virkning. Når man får nye medisinske fremskritt, så er det ofte ikke bare et firma, men flere som kommer med like medikamenter samtidig, sier Madsen.

De to andre medikamentene er ikke til salgs ved norske apotek enda.

– De er medisinsk godkjent i Europa, men de må søke om pris, forklarer han.

– De første dyre medisinene
– Inntil disse legemidlene kom var forebyggende legemidler for migrene relativt rimelige. Så disse nye legemidlene er en ekstrem kostnadsøkning per pasient. Vi synes det er synd at legemiddelsselskapet har lagt seg på den prispolitikken, fordi da tar det lengre tid før pasientgruppen evt kan få det. 

– Hva slags bekymringer har dere til forskrivningspraksis hos legene for dette medikamentet?

– Det store spørsmålet er om det er mulig å sette noen grense for hvilke pasienter som skal få medisinen. Man kan sette en grense på femten dager i måneden. Vil leger og pasienter respektere dette? Mange pasienter vil jo oppfatte at det å ta sprøyten vil være en enkel måte å redusere migreneplagene.

Vanskelig grenseoppgang

– Det er veldig vanskelig å sette en grense og vite om leger og pasienter vil respektere innskrenkningene vi må ha i forskrivningen. Dette er jo nettopp et eksempel på en vanskelig vurdering, fordi migrene er en veldig variabel tilstand hos pasientene. I en periode kan det være mer eller mindre intenst. Hvis mange pasienter bruker medisinene, blir det en stor belastning på budsjettet.

Madsen viser også til at det alltid blir en prioritering.

– Det vi gir til en pasient, må vi ta fra en annen pasient. 

LES OGSÅ: Legemiddelselskapet Novartis har sendt et brev til departementet, hvor de blant annet sier seg uenig i noen av beregningene til SLV. I brevet viser vedlagt statistikk fra reseptregisteret at de nye migrenemedisinene blant annet hentes ut i stor grad i Oslo, Akershus og i Rogaland.

Madsens kommentar til at legemidlet ser ut til å bli tatt ut spesielt mye i Oslo vest og i større regioner, er at bruken av legemidler på hvit resept – hvor pasientene selv betaler – henger sammen med større kunnskap om sykdommen, samt større tilgang til spesialister i disse områdene.