Staten om AstraZeneca-søksmål: – Viktig å være oppmerksom på økonomiske bindinger

Tirsdag startet rettsaken mellom AstraZeneca og staten i Oslo byfogdembete. AstraZeneca hevder at Statens legemiddelverk (SLV) har gått lenger enn loven tillater, ved å beslutte at inhalasjonslegemidler mot astma og kols skal kunne byttes i apotek.

Avviser uforsvarlig vurdering
Ifølge advokat Stein-Erik Jahr Dahl hos Regjeringsadvokaten har AstraZeneca feil forståelse av begrepet medisinsk likeverdige legemidler.

– Etter statens syn er medisinsk likeverdighet et spørsmål om legemiddelets medisinske virkning i kroppen. Det er en vurdering av de medisinske virkningene til legemiddelet, og ikke en vurdering av pasientgrupper, byttesituasjon, utseende, form, farge eller andre ting som kan påvirke legemiddelets egnethet for å behandle de samme indikasjonene. Legemidlene i vår sak virker på samme måte i kroppen, og derfor er de likeverdige i medisinsk forstand, uttalte Dahl under sitt innledningsforedrag.

Han mener spørsmålet om hvorvidt legemidler skal oppføres på byttelisten er et legemiddelfaglig spørsmål, som politiske myndigheter har overført til Legemiddelverket, og dermed ikke et rettslig spørsmål. Han avviser samtidig at Legemiddelverket har gjort en uforsvarlig vurdering i saken.

Honorarer og donasjoner
I sitt innledningsforedrag la saksøkersiden stor vekt på høringsuttalelsene som ble sendt inn til Legemiddelverkets bytteforslag, hvor flere profesjons- og pasientorganisasjoner stilte seg sterkt kritisk til å gjøre pulverinhalatorer byttbare i apotek.

I den anledning trakk regjeringsadvokaten frem at flere av høringsinstansene som har uttalt seg kritisk til vedtaket, har mottatt honorarer eller donasjoner fra AstraZeneca de siste årene – deriblant Lunger i praksis og Norsk forening for lungemedisin:

– Når man ser på disse høringsuttalelsene er det viktig å være oppmerksom på at dette er politikk, og det er interesser som står mot hverandre. Det er også bindinger mellom produsenter og foreninger, og andre forhold som kan påvirke meningsdannelsen, som det er greit å være klar over.

Dahl viser også til en sak fra 2008, der det ble vedtatt reklameforbud for AstraZeneca-produktene omeprazol (Losec) og esomeprazol (Nexium). Bakgrunnen var at det ble publisert reklame som ifølge legemiddelmyndighetene hadde som mål å undergrave legemiddelpolitiske virkemidler og mål om generisk bytte.

– Inhalasjonsteknikken er problemet
Advokaten vektla i retten at det allerede for flere av legemidler som står på byttelisten, er ulikheter i hvor lang holdbarhet legemidlene har, hvordan legemidlene skal oppbevares og hvordan de skal brukes. Han mener derfor at vedtaket om å sette pulverinhalatorer dermed ikke er så unikt som saksøkeren hevder.

Når det gjelder på påstandene om at byttemulighetene øker risikoen for feilbruk, peker Dahl dessuten på at regjeringen har innført inhalasjonsveiledning som en ny apotektjeneste for å bøte på problemene ved feil inhalatorbruk, samt at leger fremdeles har reservasjonsrett mot generisk bytte:

– Det er enkelte ulikheter mellom inhalatorene når det gjelder praktisk bruk, men de er så små at Legemiddelverket mener man ikke bør la være å sette preparatene på byttelisten. Det er ikke fremlagt dokumentasjon som tilsier at pasientgruppen ikke evner å ta til seg informasjon om riktig oppbevaring og klargjøring av disse preparatene. Det pasientgruppen sliter med er inhalasjonsteknikken – det er hovedsakelig det som er problemet.