SA NEI: Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre sa blant annet nei til forslaget om å utvikle insentiver som fremmer antibiotikautvikling, men som ikke fremmer bruk. Fra høyre: Helseminister Bent Høie (H) og stortingsrepresentantene Olaug Bollestad (KrF), Kari Kjønaas Kjos (Frp) og Ketil Kjenseth (V). Foto: Lasse Moe
Stemte imot strengere forpliktelser mot antibiotikaresistens
Flertallet på Stortinget sier blant annet nei til strategi for å belønne utviklingen av nye antibiotika.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Før helgen behandlet Stortinget et forslag om å pålegge regjeringen strengere forpliktelser i arbeidet mot antibiotikaresistens. Samtlige av de 17 foreslåtte tiltakene i Senterpartiets representantforslag ble nedstemt i Stortinget.
Nei til nye insentiv-modeller
Da saken var på høring fikk særlig forslaget om insentivmodeller for å utvikle nye antibiotika, sterk tilslutning fra Norges Farmaceutiske Forening og Legemiddelindustrien (LMI).
I forslaget heter det at «Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for utvikling av nye, virksomme antibiotika, inkludert nye økonomiske modeller som premierer medikamentutvikling, ikke salg og bruk, der både belønningsmekanismer og avgift/skatt vurderes som virkemiddel». Dette forslaget ble imidlertid nedstemt av regjeringspartiene og støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti.
«Økt byråkrati»
Blant de øvrige tiltakene som ble forkastet av det samme flertallet, var forslaget om å sikre at offentlig innkjøp av antibiotika favoriserer legemidler som stammer fra miljøvennlig produksjon, forslaget om å opprette en egen legemiddelklasse for antibiotika med «krav til særlige bruksrestriksjoner og oppfølgingsansvar», og forslaget om å tilrettelegge for rask utvikling av hurtigtester og diagnostikk.
Stortingsflertallet begrunnet beslutningen med at regjeringen allerede gjør en innsats for å motvirke antibiotikaresistens. Ifølge saksordfører Elisabeth Røbekk Nørve (H) frykter flertallet at forslaget fører til «økt byråkrati», og at det har en tvilsom verdi for det pågående arbeidet mot resistente bakterier.
LES OGSÅ: – Personvern ikke til hinder for å la apotekansatte se diagnosekoder
Gjennomfører planen
Helseminister Bent Høie (H) la i 2015 frem regjeringens handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten.
– Vi jobber aktivt med å innføre diagnosekoder på alle antibiotikaresepter, beslutningsstøtte gjennom EPJ-løftet, og med å korte ned gyldighetstiden på antibiotikaresepter, uttalte helseministeren fra Stortingets talerstol.
Handlingsplanen inneholder ikke tiltak for å utvikle nye antibiotiske legemidler. Imidlertid forteller Høie at regjeringen jobber internasjonalt med resistensproblemet – blant annet i Norden, i ulike EU-fora og opp mot globale organisasjoner som FN og WHO. Ifølge statsråden omfatter dette samarbeidet også utviklingen av nye antibiotika.
LES OGSÅ: Helsedirektoratet anbefaler ti dagers gyldighet for antibiotikaresepter
Jobber internasjonalt
Høie viser blant annet til at Norge i 2017 er invitert som observatør i G20 – forumet som samler 20 av verdens største økonomier.
– Vi arbeider aktivt for at G20 og OECD skal engasjere seg sterkere i utviklingen av nye antibiotika, og vi ser at det gir resultater. Norge deltar aktivt gjennom Folkehelseinstituttet i internasjonalt samarbeid på flere viktige områder. Det gjelder blant annet utvikling av innovasjonsmodeller for utvikling av nye antibiotika, og oppbyggingen av et globalt system for oversikt over resistensutvikling i regi av Verdens helseorganisasjon, uttalte helseministeren i Stortinget.
På spørsmål om et mer omfattende nordisk samarbeid rundt forskning og utvikling av nye antibiotika, uttalte helseministeren at de økonomiske og regulatoriske utfordringene er for store til å håndteres av Norden alene, og at OECD er et bedre forum for et slikt arbeid.
