
Stortinget forkaster tvangslisens
Opposisjonen snuser på muligheten for å tvinge frem legemiddeltilgang gjennom tvangslisensiering, men initiativet er stanset av stortingsflertallet.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Et flertall på Stortinget har forkastet et forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV, om å bygge opp produksjonskapasitet, slik at Norge i fremtiden kan bruke tvangslisens for å unngå at monopolsituasjoner og høye legemiddelpriser står i veien for legemiddeltilgang.
I forslaget ber partiene om at regjeringen «utreder mulighetene for å styrke norsk produksjonskapasitet og kvalitet, med sikte på å ha større reelle muligheter til å bruke tvangslisensiering av legemidler gjennom TRIPS-avtalen». Hensikten er «å sikre staten en sterkere posisjon i forhandlinger om dyre medisiner, som igjen vil kunne sikre flere medisinene de trenger», ifølge de tre partiene.
Vil se på mulighetene
– Vi ville be regjeringen om å utrede hvilke muligheter som finnes. Jeg mener ikke at tvangslisensiering er noe som skal misbrukes, men vi ønsket en vurdering av om dette er en mulighet Norge kan bruke hvis man havner i helt fastlåste monopolsituasjoner. Det kan også sees i sammenheng med målet om å bygge opp en egen legemiddelindustri, sier Olaug Bollestad (KrF), leder i Stortingets helse- og omsorgskomité og saksordfører i saken.
Hun understreker at det aktuelle forslaget ikke var en bastant instruks om å bygge ut produksjonskapasiteten for å åpne for tvangslisensiering – kun en utredning av spørsmålet.
– Muligheten for tvangslisensiering er i utgangspunktet tiltenkt fattige land. Hvordan kommenterer du det?
– Det er helt riktig, men USA har brukt denne muligheten flere ganger. Der har man riktignok helt andre muligheter til å produsere legemidler, men det er ikke slik at dette bare brukes av utviklingsland, sier Bollestad.
Spinraza-kontrovers
Bakteppet for forslaget er prosessen rundt Biogens legemiddel nusinersen (Spinraza) mot spinal muskelatrofi (SMA) – der det behøvdes mange runder med prisforhandlinger før norske pasienter fikk tilgang til medikamentet, og der behandlingen fremdeles er forbeholdt pasienter under 18 år.
TRIPS-avtalen, som er inngått av medlemmene i Verdens handelsorganisasjon (WTO), åpner for at myndigheter kan la selskaper produsere kopier av patentbeskyttede legemidler, mot patenthaverens vilje. Denne muligheten er i utgangspunktet ment å brukes dersom det er nødvendig for å sikre befolkningen tilgang til livsviktig behandling, og den åpner ikke for eksport. SV fremmet et representantforslag om å bruke slik tvangslisensiering for å sikre tilgang til nusinersen.
Helseminister Bent Høie (H) har imidlertid sådd tvil om hvorvidt dette er praktisk gjennomførbart. I et brev til Stortingets helse- og omsorgskomité skriver helseministeren at det ville være «umulig for staten å gå inn som produsent for et så komplisert legemiddel som Spinraza», og at det er «tvilsomt at det finnes en norsk legemiddelprodusent ved siden av patenthaver som innehar den nødvendige tekniske kompetansen å kunne gjennomføre en slik produksjonsprosess».
Helseministeren peker dessuten på legemiddellovgivningen, som krever en «svært ressurs- og kostnadskrevende» runde med nye kliniske studier, for å skaffe ny dokumentasjon om at et kopipreparat er trygt, effektivt og av god nok kvalitet.
«Ekstremt passivt»
Sheida Sangtarash, konstituert helsepolitisk talsperson i SV, er imidlertid ikke overbevist av statsrådens innvendinger:
– Det var et slag i magen for mange alvorlig syke mennesker da beslutningen om at SMA-syke over 18 år ikke får denne livsviktige medisinen. Om vi kommer i en slik situasjon igjen, må vi vite om vi er i stand til å ta ansvar og produsere medisinene selv. TRIPS-avtalen gir oss en mulighet til å benytte oss av tvangslisensiering – da må vi utrede hvordan den kan brukes. For det er klart at det finnes en risiko for å havne i en lignende situasjon igjen, sier Sangtarash.
– Hvordan kommenterer du helseministerens innvendinger mot forslaget?
– Vi synes kritikken fra Høie viser en ekstremt passiv holdning til problemet. Det er klart at det er mange problemer med å bruke tvangslisensiering. Det er jo nettopp derfor vi ber om en utredning av det, for å få disse hindrene ryddet av veien til neste gang. Man skulle trodd at Bent Høie var mer opptatt av å forhindre fremtidige Spinraza-saker, heller enn bare å si at hendene våre er bundet. Hvis Høie ikke synes dette er en god løsning, så er vi veldig spent på å høre hva han vil gjøre.
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV fremmet også forslag om å utrede muligheten for parallellimport av nusinersen. De to forslagene fikk støtte fra Rødt og Miljøpartiet de Grønne, men ble nedstemt av regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.
LES OGSÅ: Høyre-politiker advarer mot å sende innovasjonsfiendtlig signal