
Stortinget stilte seg bak innskrenket klagerett på blåresept-vedtak
Helseministeren har «forståelse for at klageretten er viktig for legemiddelindustrien», men mener kostnadene ved å bygge et nytt fagmiljø i departementet er for store.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Torsdag ettermiddag vedtok Stortinget å endre legemiddelloven, og dermed begrense muligheten til å klage på Legemiddelverkets vedtak om å ta inn legemidler i blåreseptordningen. I tillegg til regjeringspartiene stilte Arbeiderpartiet seg bak regjeringens foreslåtte lovendring, mens de øvrige partiene stemte imot.
Peker på ressursbruk
Ifølge helseminister Bent Høie (H) handler beslutningen om at det er ressurskrevende å bygge et fagmiljø i departementet som kan overprøve Legemiddelverkets beslutninger.
– Jeg har forståelse for at klageretten er viktig for legemiddelindustrien, men veid opp mot den betydelige kostnaden som er forbundet med å bygge opp tilstrekkelig fagkompetanse i et departement, mener jeg at hensynet til legemiddelfirmaenes rettssikkerhet og samfunnets tillit til forvaltningen blir tilstrekkelig ivaretatt ved at rettsanvendelsen og saksbehandlingen kan påklages, uttalte Høie fra Stortingets talerstol da saken ble behandlet.
– Ikke formålstjenlig
I Stortingets helse- og omsorgskomité gikk Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti inn for å be regjeringen foreslå en ny ordning som gjør det mulig å etterprøve de faglige og skjønnsmessige vurderinger i Legemiddelverkets blåresept-beslutninger.
– Jeg har merket meg at komiteens mindretall mener det er uheldig å ta bort klageretten, som kan gi substansiell prøving og kvalitetssikring av Legemiddelverkets avgjørelser, uten å foreslå en alternativ klagerett. Etter min mening vil etableringen av alternative klageordninger medføre tilsvarende ressursmessige utfordringer, som regjeringens forslag er begrunnet i. Jeg mener derfor at en slik løsning ikke er formålstjenlig, uttalte helseministeren i stortingsdebatten.