Tror «Real World Data» er veien til verdibasert helsevesen

Foruten å beholde rundt 230 produkter i ulike styrker på markedet, satser Takeda nå hardt på nye legemidler innen terapiområdene onkologi og inflammatoriske tarmsykdommer. Arbeidet ledes av portugisiske Duarte Marchand. Han overtok stillingen som landssjef i Takeda i fjor, og er første utenlandske leder i Takeda/Nycomeds 144-årige historie i Norge.

– Hva er strategien for å etablere dere på markedene for onkologi og tarmsykdommer?

– Vi er så heldige at vi har veldig gode produkter. Vår strategi handler både om å investere i få produktene raskt på markedet, men også om at vi må fortsette å bevise verdien av produktene. Det gjelder ikke bare frem til vi får refusjon, men gjennom hele livssyklusen til produktet. Hvis vi kan bevise verdien av legemidlene gjennom data fra virkelig klinisk praksis, får vi en mye sterkere tilstedeværelse på disse terapiområdene, sier Marchand.

Flere valgmuligheter
– Hva ser du som de viktigste trendene på de to områdene?

– Det er store forskjeller mellom områdene, men det de har til felles er at det kommer nye innovasjoner på markedet. Før vi lanserte Entyvio, hadde det gått mange år uten nye produkter mot inflammatorisk tarmsykdom, mens det nå heldigvis finnes mange nye legemidler. Vi ser det samme innen onkologi. Det betyr at man får mange behandlingsalternativer, og spørsmålene som da melder seg, er hva man skal velge, hvordan man skal kombinere legemidlene, når man skal bytte og så videre. Den eneste måten man kan finne ut om man gjør de rette valgene, er å måle resultatene ved hjelp av data fra virkeligheten.

Resultater, ikke prislapp
Marchand forventer dessuten at flere og bedre data om behandlingsresultater kommer til å drive frem en mer verdibasert helsetjeneste, hvor legemiddelselskapene får betalt for resultatene snarere enn prislappen på pakningen.

– Jeg er sterk i troen på at dette skal bli fremtiden, og vi har sett en utvikling hvor myndigheter blir mer åpne for tanken. Når vi får stadig mer spesialiserte legemidler for stadig mindre pasientgrupper, blir det avgjørende at behandlingene fungerer. Betaling for resultater er løsningen – både for å sikre at pasienter får behandling som fungerer, men også for å sikre bærekraften i helsevesenet.

– Hva skal til for at myndighetene aksepterer å betale for behandlingsresultater?

– Én ting som er helt avgjørende er enkelhet – at vi kommer frem til enkle avtaler, som er lette å overvåke og basert på tillit. Jeg mener også at måten vi måler resultater på, kommer til å gjøre det mye lettere å lage enkle avtaler. Tidligere kunne det være vanskelig å forstå dataene, og fastslå om et legemiddel gir positive eller negative resultater. Nå har vi enorme mengder gode data – Norge er et perfekt eksempel på det – som gjør denne overvåkingen veldig enkel. Så lenge det finnes politisk vilje og man forstår at dette må være et samarbeid mellom industrien og myndighetene, tror jeg det er et svært lite steg som må tas for å komme dit.

Sterkere pasientinvolvering
Inntil i fjor ledet Marchand Takedas enhet for inflammatoriske tarmsykdommer i Norge. Dit kom han fra en stilling ved det europeiske hovedkontoret i Zurich, hvor oppgaven var å forberede lanseringen av legemiddelet vedolizumab (Entyvio) mot inflammatoriske tarmsykdommer i det kanadiske og de europeiske markedene.

– En internasjonal stilling gir muligheten til å forstå ulike markeder – hvor man åpenbart har en helt annen virkelighet enn i Norge. Norske borgere kan være stolte av helsevesenet sitt: Her har vi universell helsedekning, og et stort antall sykehus med mange spesialiteter på plass, men alle systemer kan forbedres. Det finnes områder hvor vi kan gjøre en større innsats for å sikre at pasienter får den beste behandlingen.

Sterkere pasientinvolvering
– Hva kan det norske helsevesenet lære av andre land?

– Det er ett område som er særlig avgjørende, og det er større pasientinvolvering. Det er godt etablert fra mange studier at pasienter som blir tettere involvert i behandlingen, og tar styringen over sin egen sykdom, får bedre resultater. Én av måtene man kan gjøre dette på, er at pasienter og pasientrepresentanter er tettere på beslutningene som tas i ulike fora – hvordan behandlingen er utviklet, hvilke legemidler som kommer på markedet og tas i bruk, hvilke spesialiteter som behandler sykdommen og så videre – og tar del i den beslutningen sammen med ekspertene, sier Marchand:

– Vi ser at det finnes andre land som involverer pasientene i større grad. Hvis vi legger økt pasientinvolvering på toppen av det veldig gode helsevesenet Norge allerede har, får disse pasientene mulighetene til å ta eierskap over sykdommen, ta bedre beslutninger, oppnå bedre etterlevelse, og gi tidligere beskjed til legen hvis behandlingen ikke fungerer. Det vil til slutt føre til at pasientene får et bedre liv, at de får mer tid i arbeid og mindre sykefravær. Jeg tror en investering på dette området vil gagne hele helsevesenet.

«Nordens juvel»
Portugiseren omtaler samtidig biobankene, helseregistrene og pasientdataene som finnes i de nordiske helsetjenestene, som «Nordens juvel».

– Hvordan vurderer du innsatsen som er gjort av norske myndigheter på helsedataområdet?

– Det er en god start, men det kan bli mye bedre. Finland har for eksempel en veldig god politikk for biobanker. Der har man åpnet opp biobankene for alle forskere som har et seriøst prosjekt. De har sagt at de må kunne stole på samarbeidspartnerne, så det gjøres grundige undersøkelser av dem som vil bruke biobank-dataene, men de ønsker også fremme bruken av dataene, så det kan ikke være for høye terskler. Det samme gjelder kunnskapen som ligger i pasientjournaler, hvor man har forsøkt å maksimere bruken av dataene uten at det går på bekostning av personvernet. Jeg tror Norge har mye å lære av sine finske kolleger.