Utlyser 223 millioner euro til utviklingsprosjekter

Organisasjonen Innovative Medicines Initiative har offentliggjort en ny utlysning av forskningsmidler til offentlig-private samarbeid på legemiddelområdet. Utlysningen er på 223 millioner euro – mer enn to milliarder norske kroner. Halvparten kommer fra det europeiske forskningsprogrammet Horizon 2020, mens resten i hovedsak kommer fra den europeiske legemiddelindustriforeningen EFPIA.

Midlene er ment å gå til samarbeidsprosjekter mellom kommersielle aktører på den ene siden og offentlige eller ideelle aktører på den andre siden – eksempelvis offentlige forskningsinstitusjoner eller pasientforeninger.

• Organisasjonen utlyser nå midler til prosjekter innen følgende temaområder, hvor det er definert å være et stort uoppfylt medisinsk behov.
• Årsaker og sykdomsmekanismer til sykdom i hjertemuskelen (kardiomyopati) hos pasienter med diabetes.
• Bedre forståelse av inflammatoriske hudsykdommer (psoriasis og atopisk dermatitt), med sikte på blant annet å finne nye angrepsmål for legemiddelbehandling.
• Bedre forståelse av rollen for diagnostikk for å redusere unødvendig antibiotikabruk og forebygge antibiotikaresistens, med sikte på å utvikle bedre diagnostiske verktøy.
• Bedre forståelse av hvilken rolle mitokondrier i cellene har for nevrodegenerative sykdommer, med sikte på å utvikle behandlinger mot blant annet Parkinsons sykdom.
• Et prosjekt for å koordinere og tilrettelegge for samarbeid mellom nåværende og fremtidige prosjekter i IMI-nettverket, innen nettverkets portefølje av nevrodegenerative sykdommer.
• Utviklingen av en plattform for såkalt «induserte pluripotente stamceller», det vil si stamceller som kan gi opphav til alle slags menneskelige celler.
• Bruk av digital teknologi for å måle menneskers ganghastighet i den virkelige verden, med sikte på å predikere risiko for fall, sykehusinnleggelse og død ut fra hvor fort mennesker beveger seg.
• Bedre forståelse av hvordan immunforsvaret og kreftceller interagerer på molekylærnivå, med sikte på å utvikle bedre kreftlegemidler.
• Nye metoder og verktøy for å samle inn data om legemiddelsikkerhet hos gravide og ammende.
• Utvikling av biomarkører for å forutsi legemiddelsikkerhet tidlig i utviklingen av et nytt legemiddel.
• Utvikling av verktøy for å oppdage bivirkninger på nervesystemet tidlig i utviklingen av et nytt legemiddel, med sikte på sikrere legemidler samt at klinisk utprøving skal bli tryggere.

I tillegg utlyses det midler til fire terapiområder tilknyttet et pilotprogram for å opprette en bank av molekyler som mislykkes i ulike deler av legemiddelutviklingsløpet. Hensikten er at disse kan gjøres gjenstand for videre forskning, og i beste fall utvikles videre til behandling av andre tilstander. De fire terapiområdene det utlyses støtte til er hjerte-/karsykdom og diabetes, lungesykdom, nevrodegenerative sykdommer og sjeldne sykdommer.