Vaccibody har fått 60 prosent flere ansatte på ett år

Godkjenningen av Vaccibodys neoantigen-studie og samarbeid med både Roche og Nektar Therapeutics har ført til en kraftig økning i ansatte siden andre kvartal 2018.

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Martin Bonde, administrerende direktør i norske Vaccibody. Foto: Vaccibody

Vaccibodys rapport for andre kvartal 2019 viser at det norske kreftvaksine-selskapet har økt antallet ansatte fra 15 i andre kvartal 2018 til 24 i andre kvartal 2019. Det er en 60 prosent økning på kun ett år.

– Spesialtilpasset deres eget immunsystem
Ifølge administrerende direktør i Vaccibody, Martin Bonde, fikk selskapet i andre kvartal 2018 godkjent oppstart av en fase 1-studie med deres neoantigen-vaksine VB10-NEO. Ifølge Bonde skiller studien seg mye fra andre kliniske studier.

– I en klassisk klinisk studie produseres det en batch av et legemiddel som alle studiedeltakerne får. Det spesielle med denne studien er at vaksinen som pasientene i studien får er spesialtilpasset deres eget immunsystem og tumor. For oss betyr det at vi ble nødt til å øke antallet medarbeidere i vår produksjonsavdeling fra to til fire ansatte. I tillegg er det ansatt tre medarbeidere for å styrke den interne analyseavdelingen i tilknytning til neoantigen-prosjektet, forklarer han.

Komplisert forsyningskjede
I tillegg til behovet for økt produksjonskapasitet, har produksjonen av neoantigen-vaksinen en lang og annerledes forsyningskjede.

– Pasienten tar en biopsi av sin tumor på sykehuset. Biopsien skal sendes som biologisk materiale til et firma som lager en gensekvensering for oss. Vaccibody får dermed vite hvordan genene ser ut, og vi kan velge ut de genene vi mener vil gi pasienten den beste medisinen.

Vaksinen som pasientene i studien får er spesialtilpasset deres eget immunsystem og tumor Martin Bonde, Vaccibody

Gensekvenseringen lages som en algoritme i et dataprogram, og sendes videre til et annet firma som syntetiserer og lager en ekte gensekvensering med syntetisk DNA. Dermed sendes denne videre til et nytt firma som kontrollerer om sekvensen er riktig. Tilbake hos Vaccibody lages det nye sekvenser, og sluttmaterialet sendes videre til produksjon.

– Vi har en lang supply chain, så vi er blitt nødt til å hyre inn noen for det også, sier Bonde.

Store samarbeidsprosjekter
Dette er dog ikke det eneste prosjektet Vaccibody har jobbet med det siste året. I september i fjor gikk selskapet inn i et studiesamarbeid med Nektar Therapeutics, og det ble da behov for ansettelse av en ny prosjektleder.

– Nektars NKTR-214-agonist hjelper tilveksten av kreftdrepende T-celler som nedkjemper tumor. Vår neoantigen-vaksine skal hjelpe NKTR-214 med å produsere flere slike T-celler. Kombinasjonsbehandlingen vil kunne brukes i pasienter med hode- og nakkekreft som har vært syke lenge og som har svakt immunforsvar.

I februar i år begynte Vaccibody et nytt samarbeid med Roche. Ifølge Bonde er samarbeidet en forlengelse av arbeidet med Vaccibodys ledende produktkandidat VB.10.16, som brukes i pasienter infisert med humant pappilomvirus 16 (HPV-16).

– Viruset kan blant annet føre til livmorhalskreft. Vår første studie viste at denne vaksinen skapte en sterk immunrespons og god produksjon av T-celler i kvinner som fikk vaksinen. I en kommende fase 1-studie skal vår vaksine inngå i en kombinasjonsbehandling med Roches checkpoint-hemmer atezolizumab. Vaksinen er tidligere testet i over 30 personer med pre-cancer (CIN2/3) med gode resultater, og planen er at opptil 50 pasienter skal innrulleres i den kommende studien, forhåpentligvis fra begynnelsen av 2020, forklarer Vaccibody-direktøren.

Ser på børsmuligheter
Selskapet er nå i gang med å undersøke mulighetene for en børsnotering, og Bonde legger ikke skjul på at man i den sammenheng kan se for seg å få flere ansatte med på laget.

– Vi har ikke en fulltidsansatt økonomidirektør, og det vil kunne styrke våre muligheter for å bli et børsnotert selskap. Vi håper å finne ut mer om en slik mulighet i løpet av de neste 12 månedene, sier han.

Powered by Labrador CMS