– Vi trenger all hjelpen vi kan få

Forrige uke la EU-kommisjonen frem et forslag om nye regler for å gjøre deler av metodevurderingen felles på tvers av landene. Ifølge forslaget skal ny helseteknologi gjennomgå én felles europeisk vurdering av relativ effekt.

Imidlertid skal alle vurderinger som ikke handler om relativ effekt fremdeles tas på statlig nivå. Dermed er det fortsatt opp til enkeltlandene å gjøre helseøkonomiske, samfunnsmessige og etiske vurderinger, samt selve beslutningen om hvilke medikamenter og hvilket utstyr som tas i bruk.

Mer arbeidsdeling
Kristin Svanqvist, enhetsleder for refusjon og metodevurdering i Statens legemiddelverk (SLV), mener den viktigste konsekvensen av det foreslåtte regelverket blir at europeiske metodevurderingsorganer deler noe av den byrden de har i dag. 

– Essensen i forslaget er at det skal bli mer arbeidsdeling, og på lang sikt vil det absolutt bli arbeidsbesparende. Det betyr at vi skal gjøre mindre, fordi vi får hjelp av våre europeiske kolleger. Nå med nytt regelverk får vi 120 til 150 metodevurderinger hvert år, så vi trenger all hjelpen vi kan få, sier Svanqvist.

– Kan det foreslåtte regelverket begrense muligheten til å gjøre nasjonale beslutninger?

– Nei, det tror jeg ikke. Disse vurderingene gir ingen anbefalinger. En konklusjon kan for eksempel være at en ny metode gir ti måneder lengre overlevelse enn den etablerte behandlingen. Alt som handler om prioriteringer og betalingsvillighet kommer i tillegg. I utgangspunktet er det veldig fornuftig: Vurderingen av relativ effekt gjøres én gang, og så kan medlemslandene ta en beslutning om hvor mye de vil betale for det.

Åpner for påvirkningsarbeid
– Er det gitt at alle europeiske land gjør effektvurderingene på samme måte?

– Nei. Det finnes ulike behandlingstradisjoner, og man har forskjellige sammenligningsalternativer når det kommer en ny metode. Men jeg tror det vil få mindre betydning for Norge, og at blir verre for østeuropeiske land. Der har de ofte ikke innført de nye behandlingene vi har tatt i bruk. Hvis det for eksempel kommer en ny PD-1-hemmer, vil vi sammenligne den med PD-1-hemmerne vi har innført, mens østeuropeiske land kanskje vil sammenligne den med kjemoterapi.

Ifølge Svanqvist finnes det også andre ulikheter mellom landene, slik som hvilke analyser og statistiske metoder man bruker. Imidlertid mener hun dette gir en mulighet til å dele norske erfaringer med EU-institusjonene, og drive påvirkning for at man ender opp med et europeisk metodevurderingssystem som Norge er tjent med.