Vil løse etterlevelsesproblemer for å bekjempe sykdommer som rammer U-land

STOCKHOLM/PSWC 2017: Blant oppgavene til den ideelle stiftelsen Bill and Melinda Gates Foundation, er finansieringen av legemiddelutvikling mot flere av sykdommene som gir den største sykdomsbyrden i utviklingsland. Stiftelsen har utviklingsprogrammer innen blant annet malaria, tuberkulose og hiv.

Under konferansen Pharmaceutical Sciences World Congress presenterte stiftelsen hvordan målet om å redusere den globale sykdomsbyrden påvirker legemiddelutviklingen – fra oppdagelsen av nye molekyler, via legemiddelformulering, klinisk utprøving og tilvirking, frem til regulatorisk godkjennelse og markedstilgang.

Høy sykdomsbyrde, få leger
Dan Hartman, direktør for integrert legemiddelutvikling i stiftelsen, peker på at landene som har den største sykdomsbyrden, også har den laveste tilgangen til helsepersonell. Flere av landene mangler også grunnleggende infrastruktur, som for eksempel vedlikeholdte asfalterte veier. Dette får konsekvenser for hvordan stiftelsen jobber med legemiddelutvikling, mener han.

– Man er nødt til å forstå omgivelsene man jobber i. Det er store utfordringer med tanke på tilgang til helsetjenester, tilgang til legemidler, behovet for nedkjøling av vaksiner og så videre. Vi prøver allerede fra begynnelsen å tenke gjennom hva vi, fra et produktutviklingsperspektiv, kan gjøre for å redusere innvirkningen av noen av utfordringene vi møter ute i feltet, sier Hartman til Dagens Medisin Pharma.

Vil løse etterlevelsesproblemer
Han trekker frem manglende etterlevelse som én av de største barrierene mot vellykket bekjempelse av disse sykdommene. I 2003 siterte Verdens helseorganisasjon (WHO) en Cochrane-gjennomgang som hevder at tiltak for økt etterlevelse kan ha en større positiv virkning på folkehelsen enn å forbedre selve den medisinske behandlingen.

På denne bakgrunnen er stiftelsen interessert i å redusere behovet for hyppige legebesøk, langvarige behandlinger og regimer hvor pasientene må ta mange piller, ifølge Hartman. En viktig del av legemiddelutviklingen stiftelsen finansierer, handler derfor om å finne de rette legemiddelformuleringene:

– For eksempel injiserbare prevensjonsmidler som varer i seks måneder i stedet for tre måneder, eller piller som virker trygt i fordøyelsessystemet, og leverer den riktige mengden virkestoff i flere dager eller uker. På denne måten behøver ikke folk å oppbevare legemidler, huske å bruke dem, eller oppsøke helsetjenester og forskrivere. Alle disse tingene er barrierer mot tilgang. Vi jobber med flere løsninger som kan minimere den menneskelige faktoren, samtidig som vi vil sørge for at folk holder seg friske.

Egen tilnærming til eliminasjon
– Dere har blant annet satt mål om å utrydde enkelte sykdommer. Hvordan påvirker dette legemiddelutviklingen?

– For å ta malaria som et eksempel: Vi vet at en stor andel av menneskene som bor i malaria-områder er bærere av parasitten, men de har ikke nødvendigvis akutte symptomer. Legemidlene vi ønsker å bruke for å behandle disse pasientene, er kanskje annerledes enn legemidlene vi ville brukt på pasienter med en akutt malariainfeksjon. Vi behøver kanskje ikke å redusere antallet parasitter i blodet like raskt som vi ville gjort hos akutt syke pasienter, som ofte har høy feber og er veldig syke. Vi kunne heller bruke legemidler som gir beskyttelse i en lengre periode. Dette er ett eksempel på hvordan vi tenker annerledes ut fra at målet om å utrydde en sykdom, sier Hartman.

Konferansen PSWC arrangeres av den internasjonale farmasiføderasjonen (FIP).