
Vil «oss mot dem»-tenkningen til livs
Avtroppende MSD-sjef mener tett og tidlig kontakt med myndighetene har vært avgjørende for pasienttilgang til immunterapi og nye hepatitt C-legemidler.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Etter mindre enn to år i stillingen går Arpa Garay av som daglig leder i MSD Norge. Amerikaneren skal over i en stilling hvor hun får ansvar for det multinasjonale legemiddelselskapets vaksineportefølje i USA.
– I MSD ønsker man vanligvis at administrerende direktører blir litt lenger – typisk tre år eller mer. Det er veldig mye som har skjedd de siste to årene. Vi har hatt åtte lanseringer, og mange refusjonsvedtak, så det har vært travelt. Og nå er det behov for meg i USA, sier Garay.
Kreft og hepatitt C
De to siste årene har MSD klatret på statistikktjenesten Farmastats liste over de mestselgende legemiddelselskapene i Norge – en statistikk som riktignok ikke tar hensyn til at flere legemidler selges med hemmelige rabatter.
Mye av veksten skyldes at selskapet har tatt store markedsandeler innenfor immunterapi mot kreft og de nye hepatitt C-legemidlene – to av de mest omtalte områdene innen legemiddelutvikling de siste årene. Oppmerksomheten rundt disse legemidlene skyldes ikke bare at de regnes som store vitenskapelige fremskritt, men også at de er svært kostbare. Dermed har de skapt politisk debatt og hodebry om hvorvidt budsjettene tåler at helsetjenesten tar dem i bruk.
Fra MSD-porteføljen er det immunterapeutiske kreftlegemiddelet pembrolizumab (Keytruda) besluttet tatt i bruk mot flere medisinske indikasjoner, senest som førstelinjebehandling for et utvalg av lungekreftpasientene. I vår ble dessuten elbasvir/grazoprevir (Zepatier) det første av de nye hepatitt C-medikamentene som tilbys norske pasienter uten krav om at de må ha utviklet leverskade. Dette var resultatet av en ny type anbudskonkurranse, der legemiddelselskapene ble bedt om å levere to pristilbud – ett dersom myndighetene skulle opprettholde kravet om at kun pasienter med langtkommen leverfibrose skulle tilbys behandlingen, og ett som forutsatte at dette kravet ble fjernet.
Ikke «oss mot dem»
På spørsmål om hvordan selskapet har jobbet innenfor disse områdene, forteller Garay at hun har prioritert tett og tidlig samarbeid med Statens legemiddelverk og helseforetakenes prisforhandlere. Dette ut fra en tankegang om at myndighetene og industrien har en felles interesse av rask legemiddeltilgang.
– Når vi for eksempel jobber med metodevurdering, har første prioritet vært å levere dokumentasjonen vår så tidlig som mulig, slik at vi ikke skaper noen forsinkelser. I tillegg har vi vært opptatt av åpenhet overfor myndighetene. Hvis det er noe vi er uenige om, arrangerer vi umiddelbart møter med dem for å håndtere uenighetene. Vi har også forsøkt å være veldig proaktive, og si til myndighetene at vi forstår bekymringene deres og at vi må samarbeide om å finne ut hvordan vi løser dem, sier Garay:
– Vi kan ikke tenke at det er oss mot dem. Det er lett å gi en fremstilling av at vi bare vil ha høye priser, og at myndighetene ikke kan tilby legemidlene våre. I virkeligheten ønsker vi oss det samme: At pasientene skal få tilgang.
Vil ha flere nye modeller
Hun bruker hepatitt C-området som en illustrasjon på hvordan selskapet har tilnærmet seg helsemyndighetene.
– Legene var i en situasjon der de måtte avvise pasienter fordi de ikke var syke nok. Pasientene ville ha tilgang til de nye legemidlene, ettersom de var lette å bruke og hadde kurativ effekt. Budskapet fra myndighetene var at de gjerne ville behandle pasientene, men at de ikke hadde råd til det. Det vi gjorde var å samarbeide med de ulike interessentene om å identifisere behovene. Så jobbet vi med innkjøpsforetaket rundt et felles mål om å ta i bruk behandlingen, og kom frem til en nyskapende innkjøpsmodell, sier hun.
Den avtroppende sjefen håper myndighetene i fremtiden åpner for nye innkjøpsmodeller innenfor flere terapiområder. Hun mener legemiddelinnkjøpene bør tilpasses legemidlene de gjelder, og helsetjenestens behov innenfor de ulike terapiområdene.
– Hvis vi for eksempel ser på selskapene som utvikler legemidler innen immunterapi, ser vi at alle kommer til å ha ulike godkjente indikasjoner på ulike tidspunkter. Etter hvert vil det vise seg forskjeller mellom legemidlene, og vi kan ikke slå fast at de er likeverdige, sier Garay.
– Hittil har Norge hatt suksess med anbudskonkurranser på kun pris. Nå tror jeg vi er på vei inn i en tid hvor det kommer såpass mange innovasjoner at denne tilnærmingen ikke fungerer lenger. Vi har ikke nok erfaringer til å si at innovative legemidler er like, og vi løser ikke problemene med budsjettbegrensninger gjennom rene priskonkurranser. Jeg tror at det å holde trykket oppe for å utvikle alternative innkjøpsmodeller, kommer til å bli viktig for rask tilgang i fremtiden.
– Må forstå norsk politikk
Garay mener Norge har forutsetninger for å bli ledende innen legemiddelutvikling ved å ta i bruk e-helseløsninger. Hun peker på Norges oversiktlige befolkning og gode kilder til helsedata, og håper legemiddelindustrien kan ta del i utviklingen av nye behandlinger basert på disse fortrinnene.
– Hvor viktig tror du det blir for legemiddelselskapene å være sterkt til stede i Norge fremover?
– Jeg mener det er viktig å ha en sterk lokal tilstedeværelse. Problemstillinger som pasienttilgang og helsepolitikk er veldig lokale. Det betyr at du trenger en organisasjon som forstår det norske systemet og som forstår norsk politikk. Det er ikke noe som kan gjøres fra det globale hovedkvarteret, sier Garay:
– Men det er avhengig av tilgang. Hvis innovasjonene våre ikke får tilgang, kommer ikke multinasjonale legemiddelselskaper lenger til å prioritere lokal tilstedeværelse. Da vil vi ikke ha noen legemidler å opplære og opplyse om, og det vil ikke være interessant for oss å gjøre kliniske studier. Derfor handler dette i stor grad om å sikre at vi og myndighetene er på samme linje når det gjelder tilgang til legemiddelinnovasjoner.