Vil synliggjøre innsatsen bak innovasjonene

I begynnelsen av oktober tiltrådte Rajji Mehdwan stillingen som administrerende direktør i Roche Norge. Som sin kampsak nummer én i den nye stillingen, trekker hun frem rask tilgang til innovative legemidler.

 – Norge er et høyt utviklet land, hvor pasientene fortjener tilgang til de beste mulige behandlingene. I andre europeiske markeder gis som regel tilgang forholdsvis raskt etter godkjennelse. I Norge registrerer jeg at pasienter må vente flere år innenfor viktige terapiområder, for eksempel kreft, sier Mehdwan.

Den nye Roche-direktøren ønsker seg en dialog der alle berørte parter samles for å komme frem til løsninger for oppnå raskest mulig tilgang – et mål hun fastslår at det er liten uenighet om.

Bursdager og bryllup
Samtidig mener Mehdwan at industrien ikke har vært flink nok til å formidle hvilken innsats som trengs for å få et innovativt legemiddel på markedet, og hvilken gevinst disse innovasjonene gir til samfunnet. Mehdwan trekker frem brystkreft som eksempel – en sykdom hun jobbet inngående med som globalt ansvarlig for markedsføringen av pertuzumab (Perjeta) for noen år siden.

 – For ti år siden hadde kvinner med metastatisk HER2-positiv brystkreft utsikter til å overleve i ett år. Ti år senere er det mange selskaper som har gjort store fremskritt – fra Roche sin side var Herceptin en revolusjon da det ble oppdaget, fulgt av Perjeta og Kadcyla. Nå har disse pasientene utsikter til nærmere fem års overlevelse. Slikt har man ikke sett maken til tidligere. Det kan bety at noen får oppleve viktige begivenheter som bryllupseremonien eller bursdagene til sønnen eller datteren sin, som de ellers ikke ville fått oppleve. Dette er det som betyr noe. Det er vårt bidrag til samfunnet, og jeg tror vi må bli flinkere til å nå frem med dette budskapet.

Tsunami på vei
Mehdwan mener samtidig at nyvinninger innen legemiddelforskningen gjør det nødvendig å tenke nytt om hvordan legemidler finansieres.

– For å ta immunterapi som eksempel, så kommer en tsunami til å skylle over oss i løpet av to, tre år. Det er hundrevis av kliniske studier som pågår, og i de kommende årene kommer mange nye legemidler, hvor hvert av dem har flere indikasjoner og brukes i flere kombinasjoner. Systemet vi har i Norge er ikke laget for å håndtere denne utviklingen – det forholder seg til ett enkelt legemiddel til én enkelt indikasjon. Jeg har ikke løsningen på dette problemet, men jeg har noen gode ideer, som jeg gjerne diskuterer med de andre berørte partene.

«Sterk lidenskap» for forskning
– Myndighetene anklager ofte industrien for å være lite imøtekommende når det gjelder prissetting av legemidler. Hvordan stiller du deg til denne kritikken?

– Jeg respekterer og anerkjenner at helsemyndighetene har begrensede budsjetter og må gjøre prioriteringer. Men helsepolitikere og myndigheter som jobber med refusjon må også forstå vår side av saken. Vi holder på med dette fordi vi har en sterk lidenskap for å drive forskningen fremover. Når vi sier at vi har brukt 20 år og investert x antall millioner dollar i et nytt legemiddel, så er det fordi det faktisk stemmer, sier Mehdwan:

– Det er mange som ikke vet dette, men utviklingen av Perjeta døde nesten ut. Man hadde prøvd det ut på flere sykdommer, men det fungerte ikke. Så var det én av forskerne som fikk ideen om å prøve det ut i kombinasjon med Herceptin, for å se hva som skjer. Så, etter mange år med kliniske studier, var vi i stand til å gi pasientene en helsegevinst som manglet sidestykke. Legemiddelutvikling er uforutsigbart og ressursintensivt.

Biotilsvarende konkurranse
I løpet av de kommende årene ventes biotilsvarende produkter å gjøre seg gjeldende også på markedet for kreftlegemidler. Og det er nettopp tre av Roches mestselgende produkter – trastuzumab (Herceptin), bevacizumab (Avastin) og rituksimab (MabThera) – som trolig blir de første kreftmedikamentene til å få biotilsvarende konkurranse.

– Hvordan vil Roche møte denne konkurransen? 

– Jeg tror biotilsvarende legemidler har en ekstremt viktig rolle å spille for å sikre bærekraft i helsevesenet. Alle legemidler har en livssyklus, og når man når slutten av denne syklusen, må selskapene lete etter nye produkter. Biotilsvarende legemidler kan ha en viktig rolle å spille i å frigjøre midler i helsebudsjettene, som deretter kan brukes på nye, innovative medisiner, sier Mehdwan:

– Så er strategien til Roche tydelig: Vi jobber med å skape innovative legemidler og drive forskningen fremover. Vi er ikke interessert i «me-too-drugs» eller generika, men vil se etter sykdommer med høyt uoppfylt medisinsk behov, hvor vi kan bidra med vår innovasjon til pasientene. Roche har én av de mest rikholdige pipelinene innen kreft, og vi er rangert som nummer fem blant selskaper som investerer mest av inntektene sine tilbake i forskning, uavhengig av sektor. Det betyr at vi vil møte utfordringen med biotilsvarende konkurranse ved å gå tilbake til forskningen og fortsette å investere i innovasjoner.