Vil utdanne fastleger om siste nytt innen type 2-diabetes

Anna-Kaija Grönblad har siden 2012 ledet det franske legemiddelselskapet Sanofis svenske virksomhet. I midten av august overtok hun ansvaret for selskapets porteføljer innen diabetes og hjerte-/karsykdom også på det norske markedet.

At ledelsen på disse terapiområdene er sentralisert for det norske og svenske markedet, er ifølge Grönblad et resultat av at Sanofi i 2016 trakk ut diabetes og kardiovaskulære sykdommer som én av fem globale forretningsenheter, og at man i større grad organiserer virksomheten rundt disse.  

– Det finnes ikke noe uttalt mål om å oppnå synergier, men det finnes mange likheter mellom Norge og Sverige, både ved legemiddelmarkedet og ved samfunnet generelt. Jeg tror vi kan ha mye å lære av hverandre, sier Grönblad til Dagens Medisin Pharma.

– Hva ser du som de viktigste trendene i de to terapiområdene?

– Jeg vil først og fremst løfte frem diabetes. Her har det skjedd mye de siste årene, og det er et veldig ekspansivt område. Vi har fått gode, nye legemidler, og vi har fått data på de harde endepunktene, som viser at behandlingene reduserer risikoen for komplikasjoner. På forskningsfronten begynner man å komme nærmere hvordan man kan løse selve diabetesgåten, så det er et spennende forskningsområde, sier Grönblad.

Vil utdanne fastlegene
Samtidig mener hun det er utfordringer knyttet til tendensene på diabetesområdet.

– Antallet pasienter med type 2-diabetes øker, både i Norden og på verdensbasis, og det betyr også økte kostnader. Samtidig er primærhelsetjenesten, hvor man skal finne og følge opp flesteparten av disse pasientene, mer presset og har et tøffere arbeidsmiljø. Det betyr at legene får mindre tid til å henge med i utviklingen på type 2-diabetes.

– Hvordan kan denne utfordringen løses, tror du?

– Jeg vet ikke om det akkurat slik i Norge, men i Sverige er helsetjenesten litt redd for berøring med industrien. Vi trenger å vite hva som er helsetjenestens behov, og så tror jeg vi har mye å tilby når det gjelder kunnskap og utdanning. Det er min ambisjon å jobbe for det i Norge.

Venter ikke storslått bio-bytte
Sanofi er en stor aktør på insulinmarkedet. Ved siden av å markedsføre flere originale insulinprodukter, ventes selskapet om kort tid å komme på markedet med sitt første biotilsvarende insulinprodukt.

– Hvilke konsekvenser tror du biotilsvarende insulin får for diabetesmarkedet i tiden fremover?

– Det gjenstår å se. Det kan ikke helt sammenlignes med generika – det er mer komplekst, og reguleres av andre lover og regler. Ellers er det ikke noe merkelig ved biotilsvarende insulin sett fra et forretningsperspektiv. Det betyr trolig at flere får tilgang til langtidsvirkende insulin, og er derfor et velkomment tilskudd, sier Grönblad:

– Så tror jeg ikke man kan forvente at den samme graden av bytte til biotilsvarende legemidler som man har sett med sykehusprodukter. Utfordringen er at fastlegene ser pasienten én eller to ganger i året, og vil kanskje ikke bytte hvis pasienten er velbehandlet. Legene i primærhelsetjenesten trenger utdanning for å lære mer om bytte.

Håper livskvalitet verdsettes
– Hvilke forventninger har du generelt til det å jobbe overfor norske legemiddelmyndigheter?

– Hvis man har ambisjon om å ha en ledende livsvitenskapsbransje i Norge, må man ha spilleregler som er konsekvente og transparente. Risikoen ved en lukket prosess, der man bare vurderer pris, er at industrien ikke ser noe potensial i det norske markedet. Det samme gjelder kliniske studier: Hvis man ikke bruker de mest moderne behandlingene – som en gullstandard å sammenligne nye behandlinger med – vil ikke industrien være interessert i gjøre kliniske studier, sier Grönblad:

– Jeg håper også at man ser at forbedret livskvalitet, og enklere måter å behandle på, har en verdi. Derfor er jeg for eksempel overrasket over at norske myndigheter ved type 2-diabetes ikke har gitt generell refusjon til mer moderne og stabile, langtidsvirkende insuliner.

God PCSK9-prosess
Samtidig mener hun både prosessen og resultatet ble bra da myndighetene i vinter satte i gang forhandlinger for å sikre pasienttilgang til de kolesterolsenkende legemidlene i klassen PCSK9-hemmere til en akseptabel kostnad.

Forhandlingene gjaldt Sanofis alirokumab (Praluent) og Amgens evolokumab (Repatha), og resultatet ble at myndighetene fjernet de strengeste restriksjonene på hvilke pasienter som kunne få medikamentene refundert.

– Når det gjelder Praluent, var det var ingen som satte spørsmålstegn ved at det kunne ha en veldig god effekt for høyrisikopasienter. Samtidig var myndighetene redde for at budsjettene deres ville sprekke. Vi kom frem til en løsning som minsket usikkerheten rundt kostnadseffektiviteten, mens vi avventer flere studier med harde endepunktsdata. Jeg tror vi vil se samme situasjon med nye, høyt innovative legemidler, og det kommer til å kreve tydelige spilleregler og transparens hvis vi skal komme i mål, sier Grönblad.