Kraftig økning i britiske legemiddelhenvendelser

Siden sommeren har Statens legemiddelverk (SLV) fått 150 forespørsler fra britiske legemiddelmyndigheter om parallell import av legemidler.

– Det er en voldsom økning. Vi får regelmessig henvendelser om parallell import, men dette er helt uvanlig, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen.

Fra astma til kreft

Parallellimport av legemidler skjer gjennom at grossist tar kontakt med legemiddelverket nasjonalt, som så tar kontakt med legemiddelverket i det aktuelle landet det ønskes legemidler fra.

– Legemidlene som forespørres er til dels legemidler som brukes av store pasientgrupper som antibiotika og astmamedisiner, til dels medisiner til små og sårbare pasientgrupper som for eksempel kreftmedisiner. Dette gjelder også legemidler som vi har hatt mangel på i Norge. For eksempel gjelder dette gamle kreftlegemidler hvor patenten har gått ut, forklarer Madsen.

Frykter støvsuger-effekt

Madsen tror økningen skyldes brexit.

– Vi får kun forespørslene, og får ikke vite hvorfor de kommer, men vi antar at forklaringen er at engelske grossister forbereder seg på brexit. Vi tror andre land også har fått lignende henvendelser. Vi frykter at Storbritannia vil støvsuge andre land for legemidler for å sikre seg selv, i tilfelle det ikke blir en brexit-avtale, noe som betyr at det heller ikke er noen avtale på legemiddelområdet.

Advarer mot å selge

SLV er skeptiske til å sende legemidler til Storbritannia.

– Vi advarer norske grossister mot å selge legemidler til utlandet. Det ser ut til å bli usikre leveranseforhold i noen måneder fremover, og når det er vanskelig å vite om vi får nok legemidler er det viktig å være forsiktige.

Madsen oppgir at Statens legemiddelverk følger status på området:

– Vi kommer til å overvåke leveransesituasjonen i Norge fremover for å sikre at mangelsituasjonen ikke forverres ytterligere.